Snart jul

Jeg og pappa skal snart ha kvalitetstid sammen. Vi skal lage julekonfekt. Det er godt. Vi skal bruke marsipan. Og sjokolade. Både vanlig og hvit sjokolade. Vi skal pynte med sjokoladen. Pappa vil ha rom i konfekten. Det vil ikke jeg. Det liker jeg ikke. Jeg liker sjokolade. Også liker jeg taco. Jeg har ikke spist taco siden jeg var i Volda. Det er lenge siden. Jeg fikk pakke fra Volda i dag. Jeg har ikke hentet den enda. Jeg vet hva det er. Det er en bukse og en tunika. Jeg håper det er mer i pakken. Det hadde vært spennende. Jeg liker pakker. Pakker får jeg til jul. Jeg har vært snill i år. Derfor får jeg pakker. Jeg lurer på hva som er i pakkene. Jeg blir nok glad når jeg finner det ut. Jeg har kjøpt mange julegaver nå. Jeg håper de faller i smak. 

Anyway. Det er tyve dager til jul, og jeg har ingen julestemning enda. Skulle ha hatt det nå. Jeg har pyntet pepperkakehus, pakket inn gaver, sunget julesanger, tent lys. Jeg har gjort alt for å komme i den rette stemningen, men hva får jeg igjen for det? Ingen. Verdens. Ting. Joda, jeg koser meg når jeg utfører de forskjellige aktivitetene, men jeg vil ha den følelsen jeg hadde som barn. Gleden! Spenningen! Hvor har den blitt av? La jeg den igjen i 1999? Hva har skjedd med "jul med din glede og barnlige lyst"? Jeg ønsker den velkommen, men den kommer ikke inn. Frustrasjonen tar overhånd, jeg holder meg fast i bordet. Jeg skjelver, og plutselig begynner jeg å synge "På låven sitter nissen". Jeg kjenner en volsom følelse, en følelse av glede. Jeg gleder meg til jul. Jeg tenner julerøkelse, setter på en juleplate , lukker øynene og svaier rundt på gulvet med rolige bevegelser i takt med "Deilig er jorden". Jeg har igjenfunnet min barnlige glede. Jeg ler. Min trillende latter brer seg ut i rommet. "Haha-haha!". Hvilken fryd det er å glede seg. Jeg føler for å gå ut. Ut i snøen. Snøen er kald og myk. Jeg lager engler i snøen. "Haha-haha!" Det blir kaldt, jeg går inn. Jeg føler for å lage julegløgg. "Haha-haha!" Jeg koser meg. 

Ønsketenkning.

Ord til ettertanke:

Hvis Lincoln var i live i dag, ville han ha snudd seg i grava. (Gerald Ford)

En god nr.2

En god nummer to, det er det jeg er. Det fikk jeg bekreftet sist onsdag da jeg spurte sjefen min om hvem som fikk jobben jeg hadde søkt på. En god nummer to er et hån. Det høres kanskje positivt ut med et flott ord som god foran, men man er fortsatt nummer to. Det blir ikke skrevet om han som kom på andreplass i historiebøkene, det blir skrevet om han som vant. Så jeg tror jeg skal legge fra meg tanken om at oldebarna mine skal kunne lese om meg i Norges historie, bind V. 

Å være nummer to er det samme som å være en rest-person. Når alle er ferdige med å juble for nummer én, så kommer det et par høflige klapp til nummer to. Når nummer én har spist en flott 3 retters middag, må nummer to nøye seg med pizza Grandiosa (med ekstra ost vel og merke). Man har det kanskje ikke helt for j*vlig som nummer to, men man blir hele tiden minnet på at det kunne vært bedre. Man kunne vært nummer én, men man ble en god nummer to. Godt å få skrevet av seg litt arghet. Jeg har nå tatt av meg to'er-maska, og er på vei til å bli en éner (litt dypt, men who cares).

Ellers driver jeg på med storopprydning på garasjeloftet for å gjøre klart til årets julebord. Og her kan dere tro at det finnes mange gamle skatter. Har funnet en del historier som jeg har skrevet da jeg så vidt var skrivedyktig. Her kommer et eksempel: Bjarne var ute å gikk. Han møtte en bie. God dag, sa Bjarne til bia. Bia lurte på om Bjarne var farlig, så bia stakk Bjarne i rompa og lo. Bjarne ble sint og løp etter bia. Slutt. 

Har også funnet et brev som jeg har skrevet til mamma og pappa i 1994. Der står det "omsorg er viktigst" inni et hjerte. Tror det var forutbestemt at jeg skulle bli vernepleier. 

Sitter å kikker på diverse høgskoler for tiden og lurer på hva jeg skal søke på. Stor fare for at jeg hiver meg på administrasjon og ledelse i VOLDA. Hadde vært fantastisk å kunne bo ett år sammen med Helge og Preben. Masse dritprat og minst mulig fysisk aktivitet. Ha! Ka dåkker trur om det? Hmm?

Nei, nå er det røyketid (jada, skal slutte en gang over nyåret) og så natta. Er trøtt som ei strømpe. Ganske tørst også (årsak: har akkurat stappet i meg en pose med potetgull). Finnes det et ord for ikke å være tørst (og da tenker jeg ikke på det lite kreative utørst)? Det er juks å slenge på en u. 

Til slutt; ord til ettertanke:

Jeg har for lengst bestemt meg for ikke å forstå. Hvis jeg ønsker å forstå noe, begynner jeg straks å fordreie fakta, og jeg har bestemt meg for å bli stående ved fakta...

(Fjodor Dostojevskij)