En god nr.2

En god nummer to, det er det jeg er. Det fikk jeg bekreftet sist onsdag da jeg spurte sjefen min om hvem som fikk jobben jeg hadde søkt på. En god nummer to er et hån. Det høres kanskje positivt ut med et flott ord som god foran, men man er fortsatt nummer to. Det blir ikke skrevet om han som kom på andreplass i historiebøkene, det blir skrevet om han som vant. Så jeg tror jeg skal legge fra meg tanken om at oldebarna mine skal kunne lese om meg i Norges historie, bind V. 

Å være nummer to er det samme som å være en rest-person. Når alle er ferdige med å juble for nummer én, så kommer det et par høflige klapp til nummer to. Når nummer én har spist en flott 3 retters middag, må nummer to nøye seg med pizza Grandiosa (med ekstra ost vel og merke). Man har det kanskje ikke helt for j*vlig som nummer to, men man blir hele tiden minnet på at det kunne vært bedre. Man kunne vært nummer én, men man ble en god nummer to. Godt å få skrevet av seg litt arghet. Jeg har nå tatt av meg to'er-maska, og er på vei til å bli en éner (litt dypt, men who cares).

Ellers driver jeg på med storopprydning på garasjeloftet for å gjøre klart til årets julebord. Og her kan dere tro at det finnes mange gamle skatter. Har funnet en del historier som jeg har skrevet da jeg så vidt var skrivedyktig. Her kommer et eksempel: Bjarne var ute å gikk. Han møtte en bie. God dag, sa Bjarne til bia. Bia lurte på om Bjarne var farlig, så bia stakk Bjarne i rompa og lo. Bjarne ble sint og løp etter bia. Slutt. 

Har også funnet et brev som jeg har skrevet til mamma og pappa i 1994. Der står det "omsorg er viktigst" inni et hjerte. Tror det var forutbestemt at jeg skulle bli vernepleier. 

Sitter å kikker på diverse høgskoler for tiden og lurer på hva jeg skal søke på. Stor fare for at jeg hiver meg på administrasjon og ledelse i VOLDA. Hadde vært fantastisk å kunne bo ett år sammen med Helge og Preben. Masse dritprat og minst mulig fysisk aktivitet. Ha! Ka dåkker trur om det? Hmm?

Nei, nå er det røyketid (jada, skal slutte en gang over nyåret) og så natta. Er trøtt som ei strømpe. Ganske tørst også (årsak: har akkurat stappet i meg en pose med potetgull). Finnes det et ord for ikke å være tørst (og da tenker jeg ikke på det lite kreative utørst)? Det er juks å slenge på en u. 

Til slutt; ord til ettertanke:

Jeg har for lengst bestemt meg for ikke å forstå. Hvis jeg ønsker å forstå noe, begynner jeg straks å fordreie fakta, og jeg har bestemt meg for å bli stående ved fakta...

(Fjodor Dostojevskij)