Let's talk about freedom

Jeg har fri-helg. Hadde egentlig lagt store planer om å drikke meg dritings i helga, men er så forbanna sliten at det er kvalmt. Vil referere til tidligere innlegg der jeg skrev "farvel liv". Bacheloren tar jammen meg kaka. Ikke noe ni til tre jobbing her i gården, det er mer snakk om ni til åtte. Hver dag, ingen helgefølelse. Det er bare å dra ræva si ned på skolen. Men denne helga har jeg fri. Fri til å gjøre hva? Ligge strøken på senga mens jeg zapper på tv'n, mens jeg prøver å samle energi til en ny hard uke. Jeg vil ikke ligge, jeg vil leve. Ja, det vil jeg.

Den spontane Hilde har forsvunnet. Det er nesten så jeg begynner å planlegge når jeg skal røyke eller gå på do. Og do-planlegging er nok ikke helt heldig, da det er kroppen som bestemmer når man har ett ærend på det lille rommet. Det kan ende i katastrofe, med mindre det er veeeeldig godt planlagt. 

Nok syt. Jeg har fått jobb, og er veldig fornøyd med det. Og når engasjementet mitt er gått ut vurderer jeg sterkt å reise til Namibia og drive frivillig arbeid der. (dette er ingen spøk)

Jeg kan ikke bli et rutine-menneske enda, selv om det ser dårlig ut nå. 

Ellers ser jeg fram til å ha en liten Oslo-weekend sammen med Hægø og Callje. Ser fram til. Noen skal til New York, noen til Oslo. Noen begge deler. 

Nå har min roomie invitert meg på gulrot-kake. Herlig. Ja, herlig. Velger som vanlig å avslutte dagens leksjon med noen ord til ettertanke:

"Det er ingen tvil i min sjel, ikke en eneste tvil i min sjel, om at vi kommer til å mislykkes". (George W. Bush)

morn, morn, morn, jeg heter Reidun! morn, morn, morn, hva heter du?

Hei sveis! 

Ja, nå er det uhorvelig lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Så nå er det vel på tide å utlevere seg selv igjen til den nysgjerrige hærskare. Hva vil dere vite? Noe nytt, sier dere? Haha, da blir dere nok skuffa, for i Harstad skjer det ingenting for tiden. Høhøhøhø!

Uansett. Skal på jobbintervju i påska. Hvem hadde trodd at på en av de få stillingene jeg har søkt på, så viser det seg at jeg er en aktuell kandidat. Hmm. Får krysse det som kan krysses.

Så var det over til intime betroelser. Ja, jeg ser på Paradise Hotel når jeg har anledning. Der, nå har jeg sagt det. Jeg blir ufrivillig interessert i hva som skjer i det "fantastiske universet", og synes det er helt utrolig at det finnes så utrolig teite og overfladiske mennesker i dette landet. Og konseptet? Hva er nå egentlig konspetet? 

Som vanlig sirkler resten av livet mitt rundt bachelor-oppgaven. Takk og pris for at jeg tar påskeferie på tirsdag. Eller ferie kan det ikke kalles, det blir for det meste seriøs jobbing med (ja,du gjettet riktig) bachelor-oppgaven! Farvel, liv! 

Har forresten blitt A-menneske. Nå for tiden spretter jeg opplagt opp i 6-7 tiden på morgenen, og begynner å gjespe kraftig når klokka vipper over 22 på kvelden. Hva har skjedd? Jeg som vanligvis elsker å sitte oppe til sola står opp, for så å smile fornøyd for meg selv når jeg tenker på at nå står alle de andre opp. Jeg har blitt et sånt menneske som jeg har brukt å fnyse til når de har kommet med utsagn som: "Jeg liker å stå tidlig opp. Det er så kjekt å få med seg dagen." Jeg skjønner jo nå at jeg trenger en skikkelig livsstilendring. Eller trenger jeg egentlig det? Kanskje dette er mitt kall? Kanskje det er mitt kall å være A-menneske? Jeg lar det spørsmålet stå åpent inntil videre. 

Har forresten funnet ut at hvis min framtid som vernepleier går i vasken, skal jeg satse for fullt på å bli synkron-svømmer. Må bare ha noen å være synkron med. Alltid greit å ha en plan i bakhånd. 

Vil avslutte dette innlegget med en liten historie, som jeg håper gir grobunn til videre refleksjon:

Samen hadde tatt seg en tur på besøk til naboen. Han spurte: "Har du kald-kaffe?" "Ja, det vil æ påstå", svarte naboen. Samen: "Kan du varme han opp tell mæ?"