Let's talk about freedom

Jeg har fri-helg. Hadde egentlig lagt store planer om å drikke meg dritings i helga, men er så forbanna sliten at det er kvalmt. Vil referere til tidligere innlegg der jeg skrev "farvel liv". Bacheloren tar jammen meg kaka. Ikke noe ni til tre jobbing her i gården, det er mer snakk om ni til åtte. Hver dag, ingen helgefølelse. Det er bare å dra ræva si ned på skolen. Men denne helga har jeg fri. Fri til å gjøre hva? Ligge strøken på senga mens jeg zapper på tv'n, mens jeg prøver å samle energi til en ny hard uke. Jeg vil ikke ligge, jeg vil leve. Ja, det vil jeg.

Den spontane Hilde har forsvunnet. Det er nesten så jeg begynner å planlegge når jeg skal røyke eller gå på do. Og do-planlegging er nok ikke helt heldig, da det er kroppen som bestemmer når man har ett ærend på det lille rommet. Det kan ende i katastrofe, med mindre det er veeeeldig godt planlagt. 

Nok syt. Jeg har fått jobb, og er veldig fornøyd med det. Og når engasjementet mitt er gått ut vurderer jeg sterkt å reise til Namibia og drive frivillig arbeid der. (dette er ingen spøk)

Jeg kan ikke bli et rutine-menneske enda, selv om det ser dårlig ut nå. 

Ellers ser jeg fram til å ha en liten Oslo-weekend sammen med Hægø og Callje. Ser fram til. Noen skal til New York, noen til Oslo. Noen begge deler. 

Nå har min roomie invitert meg på gulrot-kake. Herlig. Ja, herlig. Velger som vanlig å avslutte dagens leksjon med noen ord til ettertanke:

"Det er ingen tvil i min sjel, ikke en eneste tvil i min sjel, om at vi kommer til å mislykkes". (George W. Bush)