torsdag 2. april 2009

morn, morn, morn, jeg heter Reidun! morn, morn, morn, hva heter du?

Hei sveis! 

Ja, nå er det uhorvelig lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Så nå er det vel på tide å utlevere seg selv igjen til den nysgjerrige hærskare. Hva vil dere vite? Noe nytt, sier dere? Haha, da blir dere nok skuffa, for i Harstad skjer det ingenting for tiden. Høhøhøhø!

Uansett. Skal på jobbintervju i påska. Hvem hadde trodd at på en av de få stillingene jeg har søkt på, så viser det seg at jeg er en aktuell kandidat. Hmm. Får krysse det som kan krysses.

Så var det over til intime betroelser. Ja, jeg ser på Paradise Hotel når jeg har anledning. Der, nå har jeg sagt det. Jeg blir ufrivillig interessert i hva som skjer i det "fantastiske universet", og synes det er helt utrolig at det finnes så utrolig teite og overfladiske mennesker i dette landet. Og konseptet? Hva er nå egentlig konspetet? 

Som vanlig sirkler resten av livet mitt rundt bachelor-oppgaven. Takk og pris for at jeg tar påskeferie på tirsdag. Eller ferie kan det ikke kalles, det blir for det meste seriøs jobbing med (ja,du gjettet riktig) bachelor-oppgaven! Farvel, liv! 

Har forresten blitt A-menneske. Nå for tiden spretter jeg opplagt opp i 6-7 tiden på morgenen, og begynner å gjespe kraftig når klokka vipper over 22 på kvelden. Hva har skjedd? Jeg som vanligvis elsker å sitte oppe til sola står opp, for så å smile fornøyd for meg selv når jeg tenker på at nå står alle de andre opp. Jeg har blitt et sånt menneske som jeg har brukt å fnyse til når de har kommet med utsagn som: "Jeg liker å stå tidlig opp. Det er så kjekt å få med seg dagen." Jeg skjønner jo nå at jeg trenger en skikkelig livsstilendring. Eller trenger jeg egentlig det? Kanskje dette er mitt kall? Kanskje det er mitt kall å være A-menneske? Jeg lar det spørsmålet stå åpent inntil videre. 

Har forresten funnet ut at hvis min framtid som vernepleier går i vasken, skal jeg satse for fullt på å bli synkron-svømmer. Må bare ha noen å være synkron med. Alltid greit å ha en plan i bakhånd. 

Vil avslutte dette innlegget med en liten historie, som jeg håper gir grobunn til videre refleksjon:

Samen hadde tatt seg en tur på besøk til naboen. Han spurte: "Har du kald-kaffe?" "Ja, det vil æ påstå", svarte naboen. Samen: "Kan du varme han opp tell mæ?"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar