Har i den siste tiden blitt veldig ensporet, som vil si at jeg er i et konstant bachelor-modus. Har holdt på med forberedelser ekstremt lenge nå, og på tirsdag braker det løs. Herlig å tenke på at det er den siste skriftlige oppgaven jeg gjør (for denne gang). 

Så hva har man gjort det siste tiden? På grunn av konstant bachelor-modus driver jeg og innbiller meg at jeg ikke har et liv utenom, noe som jeg faktisk har hvis jeg tenker litt. (Hadde vært bedre å være i "konstant-gladløk-Sivert-modus" (veldig intern)) Jo, det viser seg at jeg er et sosialt vesen til tross for at jeg til tider nekter for det.

Ellers er jeg ekstremt skuffet over at "Twilight" ikke kommer ut på DVD før i slutten av april. Er vel bare jeg og en bønsj med fjortis-jenter som føler det sånn. Fjortis er heldigvis ingen alder, men en tilstand. 

Vil påskjønne Helge for at han ringte hele to ganger på et par dager sist helg. *klappe-klapp* Fikk fysisk vondt i sjalusi-muskelen da han fortalte at han skal til NYC til sommern igjen, men som det enestående mennesket jeg er så unner jeg han virkelig det. (enkelte ganger er jeg kvalmende uselvisk) *klappe-klapp for meg selv* 

Har akkurat ryddet i kaoset på hybeln. Rydding må til når man er skikkelig morgengretten og hiver klær i rundt seg fordi man ikke finner DEN genseren, som senere viser seg å være i skittentøyet. Æsj! Uansett, sitter å funderer på jeg skal ut i dag eller ei. Ender vel opp med å gå ut tenker jeg. Skal ærlig innrømme at jeg hater hele konseptet med å dusje og dalle seg opp kun for å se ut helt herja ut etter noen timer. Dette er et riuale jeg gjentar helg etter helg. 

Ellers vil jeg ønske mine medblogger en riktig god helg, og vil avslutte med et lite ordtak:

Fattig er den fugl som skiter i eget rede. (Færøysk ordtak)

Zsa zsa zsa...

Vil benytte de første setningene på å tilgi Helge for at hun ikke ringte for to uker siden. Jeg aksepterer det, men jeg tolererer det ikke. Nei da, det er greit. Helge har hatt mye å gjøre i det siste og det kan jeg tolerere, men ikke akseptere. Okey, okey, jeg skal gi meg. Hoho! Vi snakkes til helga, Helge. ;-)

Så hva har skjedd siden sist? Fint lite. Vips, så var motivasjonen for å skrive på bloggen forduftet!

Talast!

Knall og fall

I morges hadde jeg årets første fall. Trøtt og grinete som jeg er på morgenen, krøket jeg med ned til skolen. Det små-snødde litt, og jeg synes at det var pent ute med det hvite teppet som atter en gang har bredd seg over Harstad. Da jeg var på tur til å krysse gata skjedde det. Hilde sklir noe inni granskauen på den bedragerske isen som har gjemt seg under snøen. Jeg ligger i luften og veiver med armene for å avverge et katastrofe-fall. På grunn av dette lander jeg først på én fot og vikler alt fra hofte og ned til lille-tåa, før jeg deiser nedi bakken med ræva. Nå er kneet mitt på en størrelse med en volleyball (overdrivelser må til), og jeg er sur. 

Har tilbrakt de siste dagene på Sandstrand siden mamma har vært her oppe. Den sunne linje har blitt brutt flere ganger på grunn av diverse bursdager og morsdag. Tante har lovt å lage salat til meg neste gang jeg kommer. Takk tante, takk! 

Snart skal jeg og Miriam i svømmehallen til tross for sterke smerter (liker å være dramatisk). Miriam skal trimme, jeg skal fjerne fettet. 

Ellers er det drama, drama, drama oppe i Harstad. Blir drittlei, har lyst til å melde meg ut av alt sammen. Men det er ikke så greit når man blir plassert mellom barken og veden om man vil eller ei. Som min kjære mamma sa nylig: "Du skal begynne å ta mer hensyn til deg selv Hilde, min datter."(ikke helt ordrett, men henviser til parantesen om overdrivelser) Og det er nettopp det jeg skal gjøre. Hvis jeg plutselig får lyst til å traske i skogen i 48 timer i strekk, så gjør jeg det. Hvis jeg vil tilbringe hele dagen stående foran steikovnen, så gjør jeg det. Og hvis jeg vil spise r. k. krem (<-- til ære for Hege og Camilla) resten av året, så gjør jeg det. 

Som den badenymfen jeg er, så kjenner jeg nå at vannet kaller på meg.

Punktum finale! 

MaxiYatzy, ikke yatzy

Som flere av mine bekjente bloggere er jeg også bitt av yatzy-basilllen. Eneste forskjellen er at jeg ble bitt for vel to år siden. Det hele startet med at min kjære tante Ruth spurte forsiktig om vi skulle spille, og da var det gjort. Etter denne episoden har mine helgebesøk hos onkel og tante bestått av kaffe, røyk, yatzy, kaffe, røyk, yatzy, eting, kaffe, røyk, yatzy (sånn går dagene). Noen ganger er vi snille med oss selv og unner oss noen minutter med tv. Av og til drar vi på bensinstasjonen for å kjøpe skrapelodd. Vi skraper loddene inne på "rommet" slik at onkel ikke skal se det. (Er det noen som vil påstå at jeg har en form for spillegalskap?) 

I det siste har jeg og tante klart å vri yatzy over til noe perverst. En populær frase er: "NEI, nå har jeg nødt til å få meg noe....... Treere, mener jeg, treere!" Vi har også begynt med å rope ut når vi f.eks får to par i en høy, monoton stemme (alltid samstemt). "Toooo paaar!" Noen ganger føler vi for å fortelle naboene hva vi får, så da skriker vi gjerne ut: "Feeeeem liiiikee!" (Stakkars, stakkars onkel.. Tror han bare gleder seg til jeg skal dra tilbake til Harstad slik at han får fred i huset.)

Og hvis du tror vi spiller vanlig yatzy tar du feil. Vi spiller MAXIyatzy! Vanlig yatzy er so last year. Personlig rekord er 594 poeng tilsammen. Prøv å slå den.

Ellers har det vært en trivelig helg. Alltid godt å være sammen med slekta.  Sandstrand (idyllisk sted der mine slektninger bor) er preget av ro og harmoni der man kan finne seg sjæl. 

Etter hvert besøk kan jeg bekrefte at jeg er en forbanna tulling som simpelthen elsker yatzy, røyk og kaffe, og tilstadighet kommer med diverse utbrudd.

Nå har jeg kommet til hybelen igjen, men skal tilbake til Sandstrand igjen på tirsdag. Mamma kommer nordover i morgen, så det blir stas.

I morgen skal jeg hente brillene mine. er skråsikker på at intelligensen vil ta fullstendig overhånd med en gang de kommer på. Vi snakkast kjere kjerkfolk!