fredag 7. mai 2010

Kampen.

Kampen mot teoriboka startet for lenge siden. Helt siden jeg begynte å ta kjøretimer. Målet har alltid vært å bli ferdig med teorien i god tid før jeg var ferdig med all obligatorisk kjøring. Den gang ei... Målet har snudd. Jeg er ferdig med kjøring, og hva står igjen? Jo, teorien. 

Min kjære mor har vært en formidabel pågangsdriver for å få meg til å lese. Strategisk har hun lagt frem boka på steder det er helt umulig å overse den, og til stadighet spurt om hun skal høre meg. Og hver gang har jeg feid det av med at jeg er godt i gang og trenger ikke hjelp. Boka som hun har lagt fram på alle tenkelige steder, har jeg bevisst ungått. Jeg har en sjelden gang rørt forsiktig borti den, og lurt meg selv med at berøring er bedre enn ingenting.  Ved et tilfelle holdt jeg nesten på å lure meg selv med at hvis jeg rørte ved boken ville alt som stod i den automatisk overføres til meg. As if!

Tro meg, jeg har prøvd iherdig å lese, men. MEN. For det første, det er vanvittig kjedelig. For det andre, teorien er så fordømt logisk at det ikke skal være nødvendig å lese noe særlig (ohh, den var tynn). For det tredje, jeg vil at all teori skal sitte som støpt over natta (joda, har til tider klisterhjerne, men selv jeg skjønner at jeg tar hardt i her). Jeg ser selvfølgelig alt det positive med å lese; jeg får sertifikat->får  kjøre bil-> frihet and so on. Men igjen, det er sååå kjeeeedeeeeliiiig. Tør nesten ikke nevne alt jeg har gjort for å unngå teoriboka. 

En dag hadde jeg bestemt meg, nå skal det leses. Jeg tok med boka opp på garasjeloftet, satte meg godt til rette, skulle akkurat til å slå opp boka da jeg fikk øye på 1 sesong med True Blood (som jeg hadde kjøpt et par dager tidligere). Uten å tenke, slengte jeg hensynsløst fra meg boka og plasserte meg i hvilestilling foran fjernsynet. Jeg har altså sett hele sesong 1 på to dager, og alt som heter teori har vært glemt. Men, det stopper ikke der. Jeg er ofte plaget med tvangshandlinger som må gjennomføres før jeg begir meg ut på det jeg egentlig skal gjøre, gjerne i form av å se tv-serier på dvd. Jeg hadde som sagt sett ferdig sesong 1, og kjente at jeg egentlig var klar for å lese litt......helt til at nysgjerrigheten min tok overhånd. Jeg tok meg ofte i å tenke på hva som blir å skje i sesong 2 av True Blood. Elegant fant jeg fram til en flott nettside der jeg kunne se hele sesong 2. Dermed gikk to nye dager med til å sitte foran macen og glane (hadde noen håpløse forsøk på å gjøre noen teorioppgaver på nett, til mitt forsvar). Etter dette har jeg fått en indre ro, som har gjort at jeg har klart å lese en god mengde teori, samt at jeg har løst en del teorioppgaver på nett. 

Har nå på tro og ære lovt kjørelæreren min at teorien skal være i boks til han kommer hjem fra ferie. Og et løfte er et løfte, og det skal man holde. Ja, seriøst, nå er det skjerping. 





Avslutter med et motivasjonsbilde av min gode venn.






mandag 12. april 2010

Æ har fått teken!

Ja, kjære dere. Jeg har fått teken. 

Fikk vidunderlige nyheter fra kjørelæreren min i dag. Jeg har 1 kjøretime igjen, før det skal takes fatt på langkjøring og glattkjøring. Ordrett fra kjørelærer: "Ja, Hilde. No har du fått teken på na kjøringa." Jeg som var så sikker på at dette gikk rett vest, men nei, absolutt ikke. Håhåhå! Snart har jeg lappen. Min tid som fotgjenger som kjefter på bilene er snart over!  Har bestemt meg for å begynne med samme type hjernevasking jeg driver med ift sunn livsstil for å komme skikkelig i gang med teorilesing. Glemte selvfølgelig at jeg kunne låne boka di, Helge, så jeg kjøpte en ny. Æsja!

Ellers så feirer jeg jubileum i dag. Har vært på den sunne linje i en uke nå. Kommer aldri til å vende tilbake til det usunne utyske jeg var før. Skjemmes skulle man, skjemmes! 

Fikk en liten ripe i lakken da jeg fikk brev om at jeg måtte betale en pen liten sum i restskatt. Er så typisk. Jeg har så vidt fått lønn, og har nesten ikke fått kjenne på følelsen av å ikke være raka fant, før de pengegriske folka krever å få halvparten av lønna. Å være et hardtarbeidende menneske suger noen ganger..

Og tuuuuuusen takk for påskehilsen Ingvar! Veldig koselig! :) (Fikk faktisk kortet i påska, men er ikke alltid den kjappeste som du vet.)

Ser veldig fram til Volda-weekend! Har ikke vært der siden januar, hvis man ser bort i fra en liten svipptur innom i påska da jeg var og kjente på døra.

Ja, bildet er feil vei og jeg er svært uheldig med klesvalget. 
Ikke heng dere opp i bagateller.

Ja, her står jeg med et misfornøyd drag over fjeset foran døren til Helge og Calle i Volda.



Ellers håper jeg at dere får en fortreffelig dag ute i solen (hvis dere er så heldige og har det). Skjer dåkker!

Ord til ettertanke:

Jeg ligger litt på latsiden. Etterpå skal jeg snu meg.

tirsdag 6. april 2010

Stekje altso!

Endelig er det vår! Hestehov og krokus spretter fram og smiler muntert til meg, med sine vårlige farger. Humøret lysner, og jeg er rett og slett glad! 

Hadde nok en kjøretime i dag. Eller har ikke hatt så steike mange, men er leeeeei. Vil ha lappen nuh! Me ein gangeh! Bare hive meg til å blir ferdig med teorien først. Klarte jo å glemme igjen teoriboka i Spania, så det har blitt ekstremt lite lesing. Kan ikke flyte på "forvirra ift høyre og venstre" stort lengre overfor kjørelæreren. Tror det begynner å bli ganske opplagt at lesing har fått lavest prioritet i det siste. Skjæmmes, skull du! 

I dag har jeg søkt på skole igjen. Denne gang videreutdanning i ledelse, rus pluss spes.ped. Må da for svarte komme inn på en av delene. Mest lyst til ledelse, da det er min billett ut av helsesektoren (hvis den dagen skulle komme). Å ja da, Calle og Helge; jeg har søkt i Volda! :D Fløtte inn på rommet ditt, Calle! Bærre så du veit det!

Vil ellers poengtere at jeg hadde et svært givende besøk av Helge her på søndagen. Har fått en helt vanvittig motivasjon til å holde på den sunne linje. Og at det er dag èn i min sunne tilværelse trenger vi ikke å gå nærmere inn på. I dag har jeg tilstadighet tatt meg selv i å messe høyt for meg selv: "Det er ikke en straff å spise sunt" og Elsk det sunne, vær det sunne". Som du skjønner, prøver jeg elegant å hjernevaske meg selv. Å spise sunt er den beste belønningen du kan gi deg selv. Sunn kropp=sunt sinn! Husk det! Klapp for meg Helge, klapp!

Ellers er livet som vanlig. Har prøvd å være spontan i det siste, leve i nuet liksom. Har funnet ut at jeg liker å være spontan. 

Hva skal jeg gjøre i dag mon tro? Valget vipper vel egentlig mellom å gå en snusfornuftig tur, eller å bekke seg over og sove fram til True Blood begynner. Synes vel egentlig at det er i det drøyeste laget å skulle være fysisk aktiv allerede første dagen i min sunne tilværelse. Skjønner at jeg må begynne hjernevasking på den fronten også. Men akkurat i dag lar jeg vanen vinne over fornuften. Det får bare være. Gleder meg til å bekke/velte/rulle. Søke på noen stillinger først, så er det veltetid. 

Nå er jeg råstolt over å ha skrevet første blogginnlegg i år. Jubel og glede! Da blir det bekking med steike god samvittighet. Hurra!


fredag 4. desember 2009

Snart jul

Jeg og pappa skal snart ha kvalitetstid sammen. Vi skal lage julekonfekt. Det er godt. Vi skal bruke marsipan. Og sjokolade. Både vanlig og hvit sjokolade. Vi skal pynte med sjokoladen. Pappa vil ha rom i konfekten. Det vil ikke jeg. Det liker jeg ikke. Jeg liker sjokolade. Også liker jeg taco. Jeg har ikke spist taco siden jeg var i Volda. Det er lenge siden. Jeg fikk pakke fra Volda i dag. Jeg har ikke hentet den enda. Jeg vet hva det er. Det er en bukse og en tunika. Jeg håper det er mer i pakken. Det hadde vært spennende. Jeg liker pakker. Pakker får jeg til jul. Jeg har vært snill i år. Derfor får jeg pakker. Jeg lurer på hva som er i pakkene. Jeg blir nok glad når jeg finner det ut. Jeg har kjøpt mange julegaver nå. Jeg håper de faller i smak. 

Anyway. Det er tyve dager til jul, og jeg har ingen julestemning enda. Skulle ha hatt det nå. Jeg har pyntet pepperkakehus, pakket inn gaver, sunget julesanger, tent lys. Jeg har gjort alt for å komme i den rette stemningen, men hva får jeg igjen for det? Ingen. Verdens. Ting. Joda, jeg koser meg når jeg utfører de forskjellige aktivitetene, men jeg vil ha den følelsen jeg hadde som barn. Gleden! Spenningen! Hvor har den blitt av? La jeg den igjen i 1999? Hva har skjedd med "jul med din glede og barnlige lyst"? Jeg ønsker den velkommen, men den kommer ikke inn. Frustrasjonen tar overhånd, jeg holder meg fast i bordet. Jeg skjelver, og plutselig begynner jeg å synge "På låven sitter nissen". Jeg kjenner en volsom følelse, en følelse av glede. Jeg gleder meg til jul. Jeg tenner julerøkelse, setter på en juleplate , lukker øynene og svaier rundt på gulvet med rolige bevegelser i takt med "Deilig er jorden". Jeg har igjenfunnet min barnlige glede. Jeg ler. Min trillende latter brer seg ut i rommet. "Haha-haha!". Hvilken fryd det er å glede seg. Jeg føler for å gå ut. Ut i snøen. Snøen er kald og myk. Jeg lager engler i snøen. "Haha-haha!" Det blir kaldt, jeg går inn. Jeg føler for å lage julegløgg. "Haha-haha!" Jeg koser meg. 

Ønsketenkning.


Ord til ettertanke:

Hvis Lincoln var i live i dag, ville han ha snudd seg i grava. (Gerald Ford)

tirsdag 1. desember 2009

En god nr.2

En god nummer to, det er det jeg er. Det fikk jeg bekreftet sist onsdag da jeg spurte sjefen min om hvem som fikk jobben jeg hadde søkt på. En god nummer to er et hån. Det høres kanskje positivt ut med et flott ord som god foran, men man er fortsatt nummer to. Det blir ikke skrevet om han som kom på andreplass i historiebøkene, det blir skrevet om han som vant. Så jeg tror jeg skal legge fra meg tanken om at oldebarna mine skal kunne lese om meg i Norges historie, bind V. 

Å være nummer to er det samme som å være en rest-person. Når alle er ferdige med å juble for nummer én, så kommer det et par høflige klapp til nummer to. Når nummer én har spist en flott 3 retters middag, må nummer to nøye seg med pizza Grandiosa (med ekstra ost vel og merke). Man har det kanskje ikke helt for j*vlig som nummer to, men man blir hele tiden minnet på at det kunne vært bedre. Man kunne vært nummer én, men man ble en god nummer to. Godt å få skrevet av seg litt arghet. Jeg har nå tatt av meg to'er-maska, og er på vei til å bli en éner (litt dypt, men who cares).

Ellers driver jeg på med storopprydning på garasjeloftet for å gjøre klart til årets julebord. Og her kan dere tro at det finnes mange gamle skatter. Har funnet en del historier som jeg har skrevet da jeg så vidt var skrivedyktig. Her kommer et eksempel: Bjarne var ute å gikk. Han møtte en bie. God dag, sa Bjarne til bia. Bia lurte på om Bjarne var farlig, så bia stakk Bjarne i rompa og lo. Bjarne ble sint og løp etter bia. Slutt. 

Har også funnet et brev som jeg har skrevet til mamma og pappa i 1994. Der står det "omsorg er viktigst" inni et hjerte. Tror det var forutbestemt at jeg skulle bli vernepleier. 

Sitter å kikker på diverse høgskoler for tiden og lurer på hva jeg skal søke på. Stor fare for at jeg hiver meg på administrasjon og ledelse i VOLDA. Hadde vært fantastisk å kunne bo ett år sammen med Helge og Preben. Masse dritprat og minst mulig fysisk aktivitet. Ha! Ka dåkker trur om det? Hmm?

Nei, nå er det røyketid (jada, skal slutte en gang over nyåret) og så natta. Er trøtt som ei strømpe. Ganske tørst også (årsak: har akkurat stappet i meg en pose med potetgull). Finnes det et ord for ikke å være tørst (og da tenker jeg ikke på det lite kreative utørst)? Det er juks å slenge på en u. 

Til slutt; ord til ettertanke:

Jeg har for lengst bestemt meg for ikke å forstå. Hvis jeg ønsker å forstå noe, begynner jeg straks å fordreie fakta, og jeg har bestemt meg for å bli stående ved fakta...




mandag 9. november 2009

Hoppe, sa gåsa. Danse, sa reven....

...så gjorde de begge deler! (kompromiss er tingen, altså)

Hadde en pussig tanke tidligere i dag da jeg var ute og gikk en tur. Av en eller grunn innbilte jeg meg at jeg fyller 30 år i 2007, men så kom jeg på at vi er i 2009 og at jeg ikke er 30 år. Det fikk meg til å tenke på hva jeg egentlig har oppnådd så langt i livet. Kom fram til at jeg har jo faktisk oppnådd en hel del, eller opplevd om du vil. Det er hele åtte år til jeg fyller tredve. Skjønner ikke hvorfor jeg fikk for meg at jeg plutselig har fyller 30 i 2007 som faktisk er to år siden. Hmm. 

Ellers er livet som vanlig. All work, no play. Kjenner jeg begynner å få Volda-abstinenser. Savner Preben og Helge. Ble veldig glad i dag da Preben sendte melding om jeg ble med på skøyter i dag, for da slo det meg at han er i byen. Glad nå, glad. Glær mæ te å sje dæ, Preben. 

Skal til London i desember. Hohohohoho! *klapper vilt* Ser fram til det. Bare slantre rundt i Londons julegater og komme i skikkelig julestemning. Ja, det er snart jul dere. Kan meddele at jeg snart er ferdig med julegavene. Hehehe. Bare litt småtteri igjen. Ser frem til å sitte å kose meg med en kopp kakao i det verste rushet og bare se på folk som haster rundt for bli ferdig til jul. Jeg var faktisk en av de som hastet rundt i fjor, og jeg har lært leksa mi nå. Lært. 

Begynner å bli syk. Det kan jo ikke være en vanlig forkjølelse, det MÅ bare være svineinfluensa. Det er jo ikke mulig å være "litt" dårlig i disse hysteriske tider. Sitter og vurderer om jeg skal ta vaksinen eller ikke. Tror ikke jeg blir og gjøre det, faktisk. I bunn og grunn er det jo en influensa det er snakk om, og jeg har aldri vurdert å vaksinere meg for influensa før. Så hvorfor nå? Ja visst er man bra redusert når man har influensa, men man har da overlevd. Ja, for et oppstyr dere. For et oppstyr. 

Over til noe annet. Jeg må si at det nye potetgullet til Sørland-chips er helt fantastisk. Det med havsalt i sorte poser. Mmmmmm! Himmelsk! Og så må jeg ikke glemme den gode gamle ostepoppen. Helt nydelig å spise ostepopp med gaffel. Slipper gris på fingrene, og man får tid til å kjenne skikkelig på smaken til hver enkel ostepopp. Ah, kan det bli bedre. JO! For det er lett å bli lei av å kun spise salt. Man trenger et motstykke, og hva er vel da bedre enn en fantastisk Freia Melkesjokolade. (Å, skjær mæ laus!) Vips, så har man en herlig stund foran seg! 

Til slutt noen velvalgte ord til ettertanke:

En skal gape lenge før det flyr en stekt due inn i munnen.



lørdag 17. oktober 2009

Latest news.

Siden sist har jeg blitt et seriøst, arbeidende menneske.