Snart jul

Jeg og pappa skal snart ha kvalitetstid sammen. Vi skal lage julekonfekt. Det er godt. Vi skal bruke marsipan. Og sjokolade. Både vanlig og hvit sjokolade. Vi skal pynte med sjokoladen. Pappa vil ha rom i konfekten. Det vil ikke jeg. Det liker jeg ikke. Jeg liker sjokolade. Også liker jeg taco. Jeg har ikke spist taco siden jeg var i Volda. Det er lenge siden. Jeg fikk pakke fra Volda i dag. Jeg har ikke hentet den enda. Jeg vet hva det er. Det er en bukse og en tunika. Jeg håper det er mer i pakken. Det hadde vært spennende. Jeg liker pakker. Pakker får jeg til jul. Jeg har vært snill i år. Derfor får jeg pakker. Jeg lurer på hva som er i pakkene. Jeg blir nok glad når jeg finner det ut. Jeg har kjøpt mange julegaver nå. Jeg håper de faller i smak. 

Anyway. Det er tyve dager til jul, og jeg har ingen julestemning enda. Skulle ha hatt det nå. Jeg har pyntet pepperkakehus, pakket inn gaver, sunget julesanger, tent lys. Jeg har gjort alt for å komme i den rette stemningen, men hva får jeg igjen for det? Ingen. Verdens. Ting. Joda, jeg koser meg når jeg utfører de forskjellige aktivitetene, men jeg vil ha den følelsen jeg hadde som barn. Gleden! Spenningen! Hvor har den blitt av? La jeg den igjen i 1999? Hva har skjedd med "jul med din glede og barnlige lyst"? Jeg ønsker den velkommen, men den kommer ikke inn. Frustrasjonen tar overhånd, jeg holder meg fast i bordet. Jeg skjelver, og plutselig begynner jeg å synge "På låven sitter nissen". Jeg kjenner en volsom følelse, en følelse av glede. Jeg gleder meg til jul. Jeg tenner julerøkelse, setter på en juleplate , lukker øynene og svaier rundt på gulvet med rolige bevegelser i takt med "Deilig er jorden". Jeg har igjenfunnet min barnlige glede. Jeg ler. Min trillende latter brer seg ut i rommet. "Haha-haha!". Hvilken fryd det er å glede seg. Jeg føler for å gå ut. Ut i snøen. Snøen er kald og myk. Jeg lager engler i snøen. "Haha-haha!" Det blir kaldt, jeg går inn. Jeg føler for å lage julegløgg. "Haha-haha!" Jeg koser meg. 

Ønsketenkning.

Ord til ettertanke:

Hvis Lincoln var i live i dag, ville han ha snudd seg i grava. (Gerald Ford)

En god nr.2

En god nummer to, det er det jeg er. Det fikk jeg bekreftet sist onsdag da jeg spurte sjefen min om hvem som fikk jobben jeg hadde søkt på. En god nummer to er et hån. Det høres kanskje positivt ut med et flott ord som god foran, men man er fortsatt nummer to. Det blir ikke skrevet om han som kom på andreplass i historiebøkene, det blir skrevet om han som vant. Så jeg tror jeg skal legge fra meg tanken om at oldebarna mine skal kunne lese om meg i Norges historie, bind V. 

Å være nummer to er det samme som å være en rest-person. Når alle er ferdige med å juble for nummer én, så kommer det et par høflige klapp til nummer to. Når nummer én har spist en flott 3 retters middag, må nummer to nøye seg med pizza Grandiosa (med ekstra ost vel og merke). Man har det kanskje ikke helt for j*vlig som nummer to, men man blir hele tiden minnet på at det kunne vært bedre. Man kunne vært nummer én, men man ble en god nummer to. Godt å få skrevet av seg litt arghet. Jeg har nå tatt av meg to'er-maska, og er på vei til å bli en éner (litt dypt, men who cares).

Ellers driver jeg på med storopprydning på garasjeloftet for å gjøre klart til årets julebord. Og her kan dere tro at det finnes mange gamle skatter. Har funnet en del historier som jeg har skrevet da jeg så vidt var skrivedyktig. Her kommer et eksempel: Bjarne var ute å gikk. Han møtte en bie. God dag, sa Bjarne til bia. Bia lurte på om Bjarne var farlig, så bia stakk Bjarne i rompa og lo. Bjarne ble sint og løp etter bia. Slutt. 

Har også funnet et brev som jeg har skrevet til mamma og pappa i 1994. Der står det "omsorg er viktigst" inni et hjerte. Tror det var forutbestemt at jeg skulle bli vernepleier. 

Sitter å kikker på diverse høgskoler for tiden og lurer på hva jeg skal søke på. Stor fare for at jeg hiver meg på administrasjon og ledelse i VOLDA. Hadde vært fantastisk å kunne bo ett år sammen med Helge og Preben. Masse dritprat og minst mulig fysisk aktivitet. Ha! Ka dåkker trur om det? Hmm?

Nei, nå er det røyketid (jada, skal slutte en gang over nyåret) og så natta. Er trøtt som ei strømpe. Ganske tørst også (årsak: har akkurat stappet i meg en pose med potetgull). Finnes det et ord for ikke å være tørst (og da tenker jeg ikke på det lite kreative utørst)? Det er juks å slenge på en u. 

Til slutt; ord til ettertanke:

Jeg har for lengst bestemt meg for ikke å forstå. Hvis jeg ønsker å forstå noe, begynner jeg straks å fordreie fakta, og jeg har bestemt meg for å bli stående ved fakta...

(Fjodor Dostojevskij)

Hoppe, sa gåsa. Danse, sa reven....

...så gjorde de begge deler! (kompromiss er tingen, altså)

Hadde en pussig tanke tidligere i dag da jeg var ute og gikk en tur. Av en eller grunn innbilte jeg meg at jeg fyller 30 år i 2007, men så kom jeg på at vi er i 2009 og at jeg ikke er 30 år. Det fikk meg til å tenke på hva jeg egentlig har oppnådd så langt i livet. Kom fram til at jeg har jo faktisk oppnådd en hel del, eller opplevd om du vil. Det er hele åtte år til jeg fyller tredve. Skjønner ikke hvorfor jeg fikk for meg at jeg plutselig har fyller 30 i 2007 som faktisk er to år siden. Hmm. 

Ellers er livet som vanlig. All work, no play. Kjenner jeg begynner å få Volda-abstinenser. Savner Preben og Helge. Ble veldig glad i dag da Preben sendte melding om jeg ble med på skøyter i dag, for da slo det meg at han er i byen. Glad nå, glad. Glær mæ te å sje dæ, Preben. 

Skal til London i desember. Hohohohoho! *klapper vilt* Ser fram til det. Bare slantre rundt i Londons julegater og komme i skikkelig julestemning. Ja, det er snart jul dere. Kan meddele at jeg snart er ferdig med julegavene. Hehehe. Bare litt småtteri igjen. Ser frem til å sitte å kose meg med en kopp kakao i det verste rushet og bare se på folk som haster rundt for bli ferdig til jul. Jeg var faktisk en av de som hastet rundt i fjor, og jeg har lært leksa mi nå. Lært. 

Begynner å bli syk. Det kan jo ikke være en vanlig forkjølelse, det MÅ bare være svineinfluensa. Det er jo ikke mulig å være "litt" dårlig i disse hysteriske tider. Sitter og vurderer om jeg skal ta vaksinen eller ikke. Tror ikke jeg blir og gjøre det, faktisk. I bunn og grunn er det jo en influensa det er snakk om, og jeg har aldri vurdert å vaksinere meg for influensa før. Så hvorfor nå? Ja visst er man bra redusert når man har influensa, men man har da overlevd. Ja, for et oppstyr dere. For et oppstyr. 

Over til noe annet. Jeg må si at det nye potetgullet til Sørland-chips er helt fantastisk. Det med havsalt i sorte poser. Mmmmmm! Himmelsk! Og så må jeg ikke glemme den gode gamle ostepoppen. Helt nydelig å spise ostepopp med gaffel. Slipper gris på fingrene, og man får tid til å kjenne skikkelig på smaken til hver enkel ostepopp. Ah, kan det bli bedre. JO! For det er lett å bli lei av å kun spise salt. Man trenger et motstykke, og hva er vel da bedre enn en fantastisk Freia Melkesjokolade. (Å, skjær mæ laus!) Vips, så har man en herlig stund foran seg! 

Til slutt noen velvalgte ord til ettertanke:

En skal gape lenge før det flyr en stekt due inn i munnen.

Latest news.

Siden sist har jeg blitt et seriøst, arbeidende menneske. 

Guess who's back, back again. Reidun's back, tell your friends.

Fryktelig lenge siden jeg har skrevet blogg nå. Shame on me. Sommerferien har passert, og jeg er nesten helt alene her i Kristiansund. Har for det meste jobba, hengt med hege, preben og evelyn. Hege og Preben er heldigvis ikke så langt unna, så de må nok belage seg på en hel del besøk fra meg det kommende året. Har også vært i bryllup på Finnsnes i sommer. Vakkert, virkelig vakkert.

Jeg kan skryte på meg at jeg har bada én gang i sommer, men var veldig lenge ute i vannet. Så man kan egentlig si at jeg har bada 4-5 ganger. 

Etter at Preben kunne fortelle at han har holdt seg røykfri i x antall dager, så slo konkurranseinnstinktet inn. Jeg har nå vært røykfri i åtte dager. Må si at det har nesten vært litt for lett, derfor er jeg nå plaget med tvangstanker av typen: "Hvis det er så lett å slutte og røyke, hvorfor slutte nå?" Har også begynt å glede meg til å legge meg, for når jeg drømmer så røyker jeg som ett svin. Fantastisk. 

Nå har jeg frihelg, og jeg vet da svarte hva jeg skal finne på. Blir for knapp tid til å dra til volda desverre. Hmpf! Skal i hvertfall svi av noen kroner etterpå. O'lykke!

Sitter og funderer på hva jeg skal gjøre til neste år. Vil studere mere! Så faren er stor for at jeg tar et årsstudium med drama eller noe språk. Har såååååå løøøøøst! 

Til slutt; ord til ettertanke:

 Glede er ikke moro. (Knut Hamsun)

Nå er snart en epoke over. Om tre dager er jeg ferdig utdannet vernepleier, og om 6 dager forlater jeg Harstad. Helt vanvittig hvor fort tiden har gått. Tre år, SMEKK, årene er borte!

Så nå koooooooser jeg meg med vasking av hybel. Har vaska vinduet 3 ganger nå, men ikke f... om det blir reint. På en annen side er det godt å få det bekreftet at jeg ikke er en kløpper på vasking. Det er flere ting som jeg er adskillig bedre på, sånn som å prate skit i x antall timer. Kløpper på det, kløpper. 

Var å så "Terminator" i går. Flirte så jeg grein flere ganger, makan til film. Jeg flirte ikke med filmen, jeg flirte av den! Hvor mange ganger kan en mann si "My name is John Connor" i en super-maskulin tone i løpet av to timer? Og hvor bra kan filmen være når Arnold- the one and only Terminator dukker opp i animert utgave, splitter naken? Og er det egentlig så tøft at fult av menn i uniform bruker to timer på å finne "the target"? Og dette er det beste med hele filmen: "My name is John Connor" møter tenåringsutgaven av sin far. Og tilsynelatende smart dame forelsker seg i en robot. Og nevnte robot ofrer "livet" sitt for "My name is John  Connor". Pluss superlur liten jente som nekter å snakke, og henger mye med "My name is John Connor" tenåringsfar, viser seg å være den glupeste av hele gjengen. 

Ja, det gikk veldig bra på den skriftlige delen av bacheloren. Nå er det bare muntlig igjen. Gruer meg noe så inni granskauen. Æsj, æsj, æsj! Prøver å være så positiv som det er mulig å være, men har funnet ut at katastrofetenkning passer bedre for meg. 

Dette skulle være en effektiv lesedag, men nei da. Først sitte foran tv'n og se samtidig se seg rundt i rommet, for deretter å lage meg kaffe, så røyk, så stirre rundt i rommet igjen. Etter en lang stund skjedde det noe. Jeg begynte å vaske. Og det har jeg gjort til nå. Skal prøve meg på vinduet igjen nå. Det har blitt et stort irriteringsmoment, så jeg tviler på at jeg får lest noe før jeg har fått bukt med det problemet (ekstremt dårlig unnskyldning for ikke å lese). 

Gleder meg egentlig til å komme hjem. Blir herlig å spise noe annet en knekkebrød og suppe. Også begynne å tjene penger, og selvfølgelig begynne å betale tilbake til Lånekassen. Blæh! 

Gleder meg selvfølgelig til å få litt varme i skrotten. Nord-Norge er ikke akkurat kjent for plussgradene sine, ihvertfall ikke i positiv forstand. 

Nå er det røykertid. Snakkast.

Let's talk about freedom

Jeg har fri-helg. Hadde egentlig lagt store planer om å drikke meg dritings i helga, men er så forbanna sliten at det er kvalmt. Vil referere til tidligere innlegg der jeg skrev "farvel liv". Bacheloren tar jammen meg kaka. Ikke noe ni til tre jobbing her i gården, det er mer snakk om ni til åtte. Hver dag, ingen helgefølelse. Det er bare å dra ræva si ned på skolen. Men denne helga har jeg fri. Fri til å gjøre hva? Ligge strøken på senga mens jeg zapper på tv'n, mens jeg prøver å samle energi til en ny hard uke. Jeg vil ikke ligge, jeg vil leve. Ja, det vil jeg.

Den spontane Hilde har forsvunnet. Det er nesten så jeg begynner å planlegge når jeg skal røyke eller gå på do. Og do-planlegging er nok ikke helt heldig, da det er kroppen som bestemmer når man har ett ærend på det lille rommet. Det kan ende i katastrofe, med mindre det er veeeeldig godt planlagt. 

Nok syt. Jeg har fått jobb, og er veldig fornøyd med det. Og når engasjementet mitt er gått ut vurderer jeg sterkt å reise til Namibia og drive frivillig arbeid der. (dette er ingen spøk)

Jeg kan ikke bli et rutine-menneske enda, selv om det ser dårlig ut nå. 

Ellers ser jeg fram til å ha en liten Oslo-weekend sammen med Hægø og Callje. Ser fram til. Noen skal til New York, noen til Oslo. Noen begge deler. 

Nå har min roomie invitert meg på gulrot-kake. Herlig. Ja, herlig. Velger som vanlig å avslutte dagens leksjon med noen ord til ettertanke:

"Det er ingen tvil i min sjel, ikke en eneste tvil i min sjel, om at vi kommer til å mislykkes". (George W. Bush)