lørdag 17. oktober 2009

Latest news.

Siden sist har jeg blitt et seriøst, arbeidende menneske. 

fredag 14. august 2009

Guess who's back, back again. Reidun's back, tell your friends.

Fryktelig lenge siden jeg har skrevet blogg nå. Shame on me. Sommerferien har passert, og jeg er nesten helt alene her i Kristiansund. Har for det meste jobba, hengt med hege, preben og evelyn. Hege og Preben er heldigvis ikke så langt unna, så de må nok belage seg på en hel del besøk fra meg det kommende året. Har også vært i bryllup på Finnsnes i sommer. Vakkert, virkelig vakkert.

Jeg kan skryte på meg at jeg har bada én gang i sommer, men var veldig lenge ute i vannet. Så man kan egentlig si at jeg har bada 4-5 ganger. 

Etter at Preben kunne fortelle at han har holdt seg røykfri i x antall dager, så slo konkurranseinnstinktet inn. Jeg har nå vært røykfri i åtte dager. Må si at det har nesten vært litt for lett, derfor er jeg nå plaget med tvangstanker av typen: "Hvis det er så lett å slutte og røyke, hvorfor slutte nå?" Har også begynt å glede meg til å legge meg, for når jeg drømmer så røyker jeg som ett svin. Fantastisk. 

Nå har jeg frihelg, og jeg vet da svarte hva jeg skal finne på. Blir for knapp tid til å dra til volda desverre. Hmpf! Skal i hvertfall svi av noen kroner etterpå. O'lykke!

Sitter og funderer på hva jeg skal gjøre til neste år. Vil studere mere! Så faren er stor for at jeg tar et årsstudium med drama eller noe språk. Har såååååå løøøøøst! 

Til slutt; ord til ettertanke:

 Glede er ikke moro. (Knut Hamsun)

søndag 7. juni 2009

Nå er snart en epoke over. Om tre dager er jeg ferdig utdannet vernepleier, og om 6 dager forlater jeg Harstad. Helt vanvittig hvor fort tiden har gått. Tre år, SMEKK, årene er borte!
Så nå koooooooser jeg meg med vasking av hybel. Har vaska vinduet 3 ganger nå, men ikke f... om det blir reint. På en annen side er det godt å få det bekreftet at jeg ikke er en kløpper på vasking. Det er flere ting som jeg er adskillig bedre på, sånn som å prate skit i x antall timer. Kløpper på det, kløpper. 

Var å så "Terminator" i går. Flirte så jeg grein flere ganger, makan til film. Jeg flirte ikke med filmen, jeg flirte av den! Hvor mange ganger kan en mann si "My name is John Connor" i en super-maskulin tone i løpet av to timer? Og hvor bra kan filmen være når Arnold- the one and only Terminator dukker opp i animert utgave, splitter naken? Og er det egentlig så tøft at fult av menn i uniform bruker to timer på å finne "the target"? Og dette er det beste med hele filmen: "My name is John Connor" møter tenåringsutgaven av sin far. Og tilsynelatende smart dame forelsker seg i en robot. Og nevnte robot ofrer "livet" sitt for "My name is John  Connor". Pluss superlur liten jente som nekter å snakke, og henger mye med "My name is John Connor" tenåringsfar, viser seg å være den glupeste av hele gjengen. 

Ja, det gikk veldig bra på den skriftlige delen av bacheloren. Nå er det bare muntlig igjen. Gruer meg noe så inni granskauen. Æsj, æsj, æsj! Prøver å være så positiv som det er mulig å være, men har funnet ut at katastrofetenkning passer bedre for meg. 

Dette skulle være en effektiv lesedag, men nei da. Først sitte foran tv'n og se samtidig se seg rundt i rommet, for deretter å lage meg kaffe, så røyk, så stirre rundt i rommet igjen. Etter en lang stund skjedde det noe. Jeg begynte å vaske. Og det har jeg gjort til nå. Skal prøve meg på vinduet igjen nå. Det har blitt et stort irriteringsmoment, så jeg tviler på at jeg får lest noe før jeg har fått bukt med det problemet (ekstremt dårlig unnskyldning for ikke å lese). 

Gleder meg egentlig til å komme hjem. Blir herlig å spise noe annet en knekkebrød og suppe. Også begynne å tjene penger, og selvfølgelig begynne å betale tilbake til Lånekassen. Blæh! 
Gleder meg selvfølgelig til å få litt varme i skrotten. Nord-Norge er ikke akkurat kjent for plussgradene sine, ihvertfall ikke i positiv forstand. 

Nå er det røykertid. Snakkast.


lørdag 25. april 2009

Let's talk about freedom

Jeg har fri-helg. Hadde egentlig lagt store planer om å drikke meg dritings i helga, men er så forbanna sliten at det er kvalmt. Vil referere til tidligere innlegg der jeg skrev "farvel liv". Bacheloren tar jammen meg kaka. Ikke noe ni til tre jobbing her i gården, det er mer snakk om ni til åtte. Hver dag, ingen helgefølelse. Det er bare å dra ræva si ned på skolen. Men denne helga har jeg fri. Fri til å gjøre hva? Ligge strøken på senga mens jeg zapper på tv'n, mens jeg prøver å samle energi til en ny hard uke. Jeg vil ikke ligge, jeg vil leve. Ja, det vil jeg.

Den spontane Hilde har forsvunnet. Det er nesten så jeg begynner å planlegge når jeg skal røyke eller gå på do. Og do-planlegging er nok ikke helt heldig, da det er kroppen som bestemmer når man har ett ærend på det lille rommet. Det kan ende i katastrofe, med mindre det er veeeeldig godt planlagt. 

Nok syt. Jeg har fått jobb, og er veldig fornøyd med det. Og når engasjementet mitt er gått ut vurderer jeg sterkt å reise til Namibia og drive frivillig arbeid der. (dette er ingen spøk)
Jeg kan ikke bli et rutine-menneske enda, selv om det ser dårlig ut nå. 

Ellers ser jeg fram til å ha en liten Oslo-weekend sammen med Hægø og Callje. Ser fram til. Noen skal til New York, noen til Oslo. Noen begge deler. 

Nå har min roomie invitert meg på gulrot-kake. Herlig. Ja, herlig. Velger som vanlig å avslutte dagens leksjon med noen ord til ettertanke:

"Det er ingen tvil i min sjel, ikke en eneste tvil i min sjel, om at vi kommer til å mislykkes". (George W. Bush)

torsdag 2. april 2009

morn, morn, morn, jeg heter Reidun! morn, morn, morn, hva heter du?

Hei sveis! 

Ja, nå er det uhorvelig lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Så nå er det vel på tide å utlevere seg selv igjen til den nysgjerrige hærskare. Hva vil dere vite? Noe nytt, sier dere? Haha, da blir dere nok skuffa, for i Harstad skjer det ingenting for tiden. Høhøhøhø!

Uansett. Skal på jobbintervju i påska. Hvem hadde trodd at på en av de få stillingene jeg har søkt på, så viser det seg at jeg er en aktuell kandidat. Hmm. Får krysse det som kan krysses.

Så var det over til intime betroelser. Ja, jeg ser på Paradise Hotel når jeg har anledning. Der, nå har jeg sagt det. Jeg blir ufrivillig interessert i hva som skjer i det "fantastiske universet", og synes det er helt utrolig at det finnes så utrolig teite og overfladiske mennesker i dette landet. Og konseptet? Hva er nå egentlig konspetet? 

Som vanlig sirkler resten av livet mitt rundt bachelor-oppgaven. Takk og pris for at jeg tar påskeferie på tirsdag. Eller ferie kan det ikke kalles, det blir for det meste seriøs jobbing med (ja,du gjettet riktig) bachelor-oppgaven! Farvel, liv! 

Har forresten blitt A-menneske. Nå for tiden spretter jeg opplagt opp i 6-7 tiden på morgenen, og begynner å gjespe kraftig når klokka vipper over 22 på kvelden. Hva har skjedd? Jeg som vanligvis elsker å sitte oppe til sola står opp, for så å smile fornøyd for meg selv når jeg tenker på at nå står alle de andre opp. Jeg har blitt et sånt menneske som jeg har brukt å fnyse til når de har kommet med utsagn som: "Jeg liker å stå tidlig opp. Det er så kjekt å få med seg dagen." Jeg skjønner jo nå at jeg trenger en skikkelig livsstilendring. Eller trenger jeg egentlig det? Kanskje dette er mitt kall? Kanskje det er mitt kall å være A-menneske? Jeg lar det spørsmålet stå åpent inntil videre. 

Har forresten funnet ut at hvis min framtid som vernepleier går i vasken, skal jeg satse for fullt på å bli synkron-svømmer. Må bare ha noen å være synkron med. Alltid greit å ha en plan i bakhånd. 

Vil avslutte dette innlegget med en liten historie, som jeg håper gir grobunn til videre refleksjon:

Samen hadde tatt seg en tur på besøk til naboen. Han spurte: "Har du kald-kaffe?" "Ja, det vil æ påstå", svarte naboen. Samen: "Kan du varme han opp tell mæ?"

søndag 8. mars 2009

En hatt kan ha flere kanter..

Ja, så sitter jeg her med ansiktsmasken min da. Viktig å tilføre huden fuktighet. Viktig. Bachelor-dramaet er i gang, og det gjenspeiler seg på hybelen min. Jeg sier bare ett ord; KAOS. Tror min kjære mor hadde vært oppriktig skuffet over meg hvis hun hadde sett det. 

Før jeg går videre med min beretning, så vil jeg komme med et par strofer som kan synges med valgfri melodi:

Jeg er fyllesyk i dag! Hipp hurra! Hipp hurra!
Jeg er fyllesyk i dag! Hipp hurra! Hipp hurra!

Var, som du sikkert forstår, ute på livet i går. Var Urørt-konsert på stud.kroa i går, og det var sånn passe. Veien gikk fort videre etter konserten og alkoholinntaket ble større. Da jeg våkna alt for tidlig i morges var formen ganske så fin. Senere ut på dagen, da jeg plutselig husket antall enheter som ble inntatt, ble formen betraktelig verre. Kom også på at jeg snakka en del fransk i går. Ellers en ganske så festlig kveld. (Frontallapp-klapp)

Bachelorgruppa har vært på hyttetur denne uka. Stor suksess. Der gjorde vi alle obligatoriske hytte-ting slik som å spille spill, spise, drikke og gå på utedo. Vi jobbet også effektivt med bacheloren. I all effektiviteten kom vi også på navn på gruppa som ble "Frontalklappen". Merker at vi er på randen til å bli nerder. 

Også denne gangen vil jeg avslutte med noen velvalgte ord til ettertanke:

"Jeg vil at Brooklyn skal døpes kristent, men foreløpig vet jeg ikke hvilken religion." (David Beckham)





(Har forresten blitt hekta på "Flink" av deLillos.)

lørdag 28. februar 2009

Har i den siste tiden blitt veldig ensporet, som vil si at jeg er i et konstant bachelor-modus. Har holdt på med forberedelser ekstremt lenge nå, og på tirsdag braker det løs. Herlig å tenke på at det er den siste skriftlige oppgaven jeg gjør (for denne gang). 

Så hva har man gjort det siste tiden? På grunn av konstant bachelor-modus driver jeg og innbiller meg at jeg ikke har et liv utenom, noe som jeg faktisk har hvis jeg tenker litt. (Hadde vært bedre å være i "konstant-gladløk-Sivert-modus" (veldig intern)) Jo, det viser seg at jeg er et sosialt vesen til tross for at jeg til tider nekter for det.

Ellers er jeg ekstremt skuffet over at "Twilight" ikke kommer ut på DVD før i slutten av april. Er vel bare jeg og en bønsj med fjortis-jenter som føler det sånn. Fjortis er heldigvis ingen alder, men en tilstand. 

Vil påskjønne Helge for at han ringte hele to ganger på et par dager sist helg. *klappe-klapp* Fikk fysisk vondt i sjalusi-muskelen da han fortalte at han skal til NYC til sommern igjen, men som det enestående mennesket jeg er så unner jeg han virkelig det. (enkelte ganger er jeg kvalmende uselvisk) *klappe-klapp for meg selv* 

Har akkurat ryddet i kaoset på hybeln. Rydding må til når man er skikkelig morgengretten og hiver klær i rundt seg fordi man ikke finner DEN genseren, som senere viser seg å være i skittentøyet. Æsj! Uansett, sitter å funderer på jeg skal ut i dag eller ei. Ender vel opp med å gå ut tenker jeg. Skal ærlig innrømme at jeg hater hele konseptet med å dusje og dalle seg opp kun for å se ut helt herja ut etter noen timer. Dette er et riuale jeg gjentar helg etter helg. 

Ellers vil jeg ønske mine medblogger en riktig god helg, og vil avslutte med et lite ordtak:

Fattig er den fugl som skiter i eget rede. (Færøysk ordtak)