Let's talk about freedom

Jeg har fri-helg. Hadde egentlig lagt store planer om å drikke meg dritings i helga, men er så forbanna sliten at det er kvalmt. Vil referere til tidligere innlegg der jeg skrev "farvel liv". Bacheloren tar jammen meg kaka. Ikke noe ni til tre jobbing her i gården, det er mer snakk om ni til åtte. Hver dag, ingen helgefølelse. Det er bare å dra ræva si ned på skolen. Men denne helga har jeg fri. Fri til å gjøre hva? Ligge strøken på senga mens jeg zapper på tv'n, mens jeg prøver å samle energi til en ny hard uke. Jeg vil ikke ligge, jeg vil leve. Ja, det vil jeg.

Den spontane Hilde har forsvunnet. Det er nesten så jeg begynner å planlegge når jeg skal røyke eller gå på do. Og do-planlegging er nok ikke helt heldig, da det er kroppen som bestemmer når man har ett ærend på det lille rommet. Det kan ende i katastrofe, med mindre det er veeeeldig godt planlagt. 

Nok syt. Jeg har fått jobb, og er veldig fornøyd med det. Og når engasjementet mitt er gått ut vurderer jeg sterkt å reise til Namibia og drive frivillig arbeid der. (dette er ingen spøk)

Jeg kan ikke bli et rutine-menneske enda, selv om det ser dårlig ut nå. 

Ellers ser jeg fram til å ha en liten Oslo-weekend sammen med Hægø og Callje. Ser fram til. Noen skal til New York, noen til Oslo. Noen begge deler. 

Nå har min roomie invitert meg på gulrot-kake. Herlig. Ja, herlig. Velger som vanlig å avslutte dagens leksjon med noen ord til ettertanke:

"Det er ingen tvil i min sjel, ikke en eneste tvil i min sjel, om at vi kommer til å mislykkes". (George W. Bush)

morn, morn, morn, jeg heter Reidun! morn, morn, morn, hva heter du?

Hei sveis! 

Ja, nå er det uhorvelig lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Så nå er det vel på tide å utlevere seg selv igjen til den nysgjerrige hærskare. Hva vil dere vite? Noe nytt, sier dere? Haha, da blir dere nok skuffa, for i Harstad skjer det ingenting for tiden. Høhøhøhø!

Uansett. Skal på jobbintervju i påska. Hvem hadde trodd at på en av de få stillingene jeg har søkt på, så viser det seg at jeg er en aktuell kandidat. Hmm. Får krysse det som kan krysses.

Så var det over til intime betroelser. Ja, jeg ser på Paradise Hotel når jeg har anledning. Der, nå har jeg sagt det. Jeg blir ufrivillig interessert i hva som skjer i det "fantastiske universet", og synes det er helt utrolig at det finnes så utrolig teite og overfladiske mennesker i dette landet. Og konseptet? Hva er nå egentlig konspetet? 

Som vanlig sirkler resten av livet mitt rundt bachelor-oppgaven. Takk og pris for at jeg tar påskeferie på tirsdag. Eller ferie kan det ikke kalles, det blir for det meste seriøs jobbing med (ja,du gjettet riktig) bachelor-oppgaven! Farvel, liv! 

Har forresten blitt A-menneske. Nå for tiden spretter jeg opplagt opp i 6-7 tiden på morgenen, og begynner å gjespe kraftig når klokka vipper over 22 på kvelden. Hva har skjedd? Jeg som vanligvis elsker å sitte oppe til sola står opp, for så å smile fornøyd for meg selv når jeg tenker på at nå står alle de andre opp. Jeg har blitt et sånt menneske som jeg har brukt å fnyse til når de har kommet med utsagn som: "Jeg liker å stå tidlig opp. Det er så kjekt å få med seg dagen." Jeg skjønner jo nå at jeg trenger en skikkelig livsstilendring. Eller trenger jeg egentlig det? Kanskje dette er mitt kall? Kanskje det er mitt kall å være A-menneske? Jeg lar det spørsmålet stå åpent inntil videre. 

Har forresten funnet ut at hvis min framtid som vernepleier går i vasken, skal jeg satse for fullt på å bli synkron-svømmer. Må bare ha noen å være synkron med. Alltid greit å ha en plan i bakhånd. 

Vil avslutte dette innlegget med en liten historie, som jeg håper gir grobunn til videre refleksjon:

Samen hadde tatt seg en tur på besøk til naboen. Han spurte: "Har du kald-kaffe?" "Ja, det vil æ påstå", svarte naboen. Samen: "Kan du varme han opp tell mæ?"

En hatt kan ha flere kanter..

Ja, så sitter jeg her med ansiktsmasken min da. Viktig å tilføre huden fuktighet. Viktig. Bachelor-dramaet er i gang, og det gjenspeiler seg på hybelen min. Jeg sier bare ett ord; KAOS. Tror min kjære mor hadde vært oppriktig skuffet over meg hvis hun hadde sett det. 

Før jeg går videre med min beretning, så vil jeg komme med et par strofer som kan synges med valgfri melodi:

Jeg er fyllesyk i dag! Hipp hurra! Hipp hurra!

Jeg er fyllesyk i dag! Hipp hurra! Hipp hurra!

Var, som du sikkert forstår, ute på livet i går. Var Urørt-konsert på stud.kroa i går, og det var sånn passe. Veien gikk fort videre etter konserten og alkoholinntaket ble større. Da jeg våkna alt for tidlig i morges var formen ganske så fin. Senere ut på dagen, da jeg plutselig husket antall enheter som ble inntatt, ble formen betraktelig verre. Kom også på at jeg snakka en del fransk i går. Ellers en ganske så festlig kveld. (Frontallapp-klapp)

Bachelorgruppa har vært på hyttetur denne uka. Stor suksess. Der gjorde vi alle obligatoriske hytte-ting slik som å spille spill, spise, drikke og gå på utedo. Vi jobbet også effektivt med bacheloren. I all effektiviteten kom vi også på navn på gruppa som ble "Frontalklappen". Merker at vi er på randen til å bli nerder. 

Også denne gangen vil jeg avslutte med noen velvalgte ord til ettertanke:

"Jeg vil at Brooklyn skal døpes kristent, men foreløpig vet jeg ikke hvilken religion." (David Beckham)

(Har forresten blitt hekta på "Flink" av deLillos.)

Har i den siste tiden blitt veldig ensporet, som vil si at jeg er i et konstant bachelor-modus. Har holdt på med forberedelser ekstremt lenge nå, og på tirsdag braker det løs. Herlig å tenke på at det er den siste skriftlige oppgaven jeg gjør (for denne gang). 

Så hva har man gjort det siste tiden? På grunn av konstant bachelor-modus driver jeg og innbiller meg at jeg ikke har et liv utenom, noe som jeg faktisk har hvis jeg tenker litt. (Hadde vært bedre å være i "konstant-gladløk-Sivert-modus" (veldig intern)) Jo, det viser seg at jeg er et sosialt vesen til tross for at jeg til tider nekter for det.

Ellers er jeg ekstremt skuffet over at "Twilight" ikke kommer ut på DVD før i slutten av april. Er vel bare jeg og en bønsj med fjortis-jenter som føler det sånn. Fjortis er heldigvis ingen alder, men en tilstand. 

Vil påskjønne Helge for at han ringte hele to ganger på et par dager sist helg. *klappe-klapp* Fikk fysisk vondt i sjalusi-muskelen da han fortalte at han skal til NYC til sommern igjen, men som det enestående mennesket jeg er så unner jeg han virkelig det. (enkelte ganger er jeg kvalmende uselvisk) *klappe-klapp for meg selv* 

Har akkurat ryddet i kaoset på hybeln. Rydding må til når man er skikkelig morgengretten og hiver klær i rundt seg fordi man ikke finner DEN genseren, som senere viser seg å være i skittentøyet. Æsj! Uansett, sitter å funderer på jeg skal ut i dag eller ei. Ender vel opp med å gå ut tenker jeg. Skal ærlig innrømme at jeg hater hele konseptet med å dusje og dalle seg opp kun for å se ut helt herja ut etter noen timer. Dette er et riuale jeg gjentar helg etter helg. 

Ellers vil jeg ønske mine medblogger en riktig god helg, og vil avslutte med et lite ordtak:

Fattig er den fugl som skiter i eget rede. (Færøysk ordtak)

Zsa zsa zsa...

Vil benytte de første setningene på å tilgi Helge for at hun ikke ringte for to uker siden. Jeg aksepterer det, men jeg tolererer det ikke. Nei da, det er greit. Helge har hatt mye å gjøre i det siste og det kan jeg tolerere, men ikke akseptere. Okey, okey, jeg skal gi meg. Hoho! Vi snakkes til helga, Helge. ;-)

Så hva har skjedd siden sist? Fint lite. Vips, så var motivasjonen for å skrive på bloggen forduftet!

Talast!

Knall og fall

I morges hadde jeg årets første fall. Trøtt og grinete som jeg er på morgenen, krøket jeg med ned til skolen. Det små-snødde litt, og jeg synes at det var pent ute med det hvite teppet som atter en gang har bredd seg over Harstad. Da jeg var på tur til å krysse gata skjedde det. Hilde sklir noe inni granskauen på den bedragerske isen som har gjemt seg under snøen. Jeg ligger i luften og veiver med armene for å avverge et katastrofe-fall. På grunn av dette lander jeg først på én fot og vikler alt fra hofte og ned til lille-tåa, før jeg deiser nedi bakken med ræva. Nå er kneet mitt på en størrelse med en volleyball (overdrivelser må til), og jeg er sur. 

Har tilbrakt de siste dagene på Sandstrand siden mamma har vært her oppe. Den sunne linje har blitt brutt flere ganger på grunn av diverse bursdager og morsdag. Tante har lovt å lage salat til meg neste gang jeg kommer. Takk tante, takk! 

Snart skal jeg og Miriam i svømmehallen til tross for sterke smerter (liker å være dramatisk). Miriam skal trimme, jeg skal fjerne fettet. 

Ellers er det drama, drama, drama oppe i Harstad. Blir drittlei, har lyst til å melde meg ut av alt sammen. Men det er ikke så greit når man blir plassert mellom barken og veden om man vil eller ei. Som min kjære mamma sa nylig: "Du skal begynne å ta mer hensyn til deg selv Hilde, min datter."(ikke helt ordrett, men henviser til parantesen om overdrivelser) Og det er nettopp det jeg skal gjøre. Hvis jeg plutselig får lyst til å traske i skogen i 48 timer i strekk, så gjør jeg det. Hvis jeg vil tilbringe hele dagen stående foran steikovnen, så gjør jeg det. Og hvis jeg vil spise r. k. krem (<-- til ære for Hege og Camilla) resten av året, så gjør jeg det. 

Som den badenymfen jeg er, så kjenner jeg nå at vannet kaller på meg.

Punktum finale! 

MaxiYatzy, ikke yatzy

Som flere av mine bekjente bloggere er jeg også bitt av yatzy-basilllen. Eneste forskjellen er at jeg ble bitt for vel to år siden. Det hele startet med at min kjære tante Ruth spurte forsiktig om vi skulle spille, og da var det gjort. Etter denne episoden har mine helgebesøk hos onkel og tante bestått av kaffe, røyk, yatzy, kaffe, røyk, yatzy, eting, kaffe, røyk, yatzy (sånn går dagene). Noen ganger er vi snille med oss selv og unner oss noen minutter med tv. Av og til drar vi på bensinstasjonen for å kjøpe skrapelodd. Vi skraper loddene inne på "rommet" slik at onkel ikke skal se det. (Er det noen som vil påstå at jeg har en form for spillegalskap?) 

I det siste har jeg og tante klart å vri yatzy over til noe perverst. En populær frase er: "NEI, nå har jeg nødt til å få meg noe....... Treere, mener jeg, treere!" Vi har også begynt med å rope ut når vi f.eks får to par i en høy, monoton stemme (alltid samstemt). "Toooo paaar!" Noen ganger føler vi for å fortelle naboene hva vi får, så da skriker vi gjerne ut: "Feeeeem liiiikee!" (Stakkars, stakkars onkel.. Tror han bare gleder seg til jeg skal dra tilbake til Harstad slik at han får fred i huset.)

Og hvis du tror vi spiller vanlig yatzy tar du feil. Vi spiller MAXIyatzy! Vanlig yatzy er so last year. Personlig rekord er 594 poeng tilsammen. Prøv å slå den.

Ellers har det vært en trivelig helg. Alltid godt å være sammen med slekta.  Sandstrand (idyllisk sted der mine slektninger bor) er preget av ro og harmoni der man kan finne seg sjæl. 

Etter hvert besøk kan jeg bekrefte at jeg er en forbanna tulling som simpelthen elsker yatzy, røyk og kaffe, og tilstadighet kommer med diverse utbrudd.

Nå har jeg kommet til hybelen igjen, men skal tilbake til Sandstrand igjen på tirsdag. Mamma kommer nordover i morgen, så det blir stas.

I morgen skal jeg hente brillene mine. er skråsikker på at intelligensen vil ta fullstendig overhånd med en gang de kommer på. Vi snakkast kjere kjerkfolk!