Snart jul

Jeg og pappa skal snart ha kvalitetstid sammen. Vi skal lage julekonfekt. Det er godt. Vi skal bruke marsipan. Og sjokolade. Både vanlig og hvit sjokolade. Vi skal pynte med sjokoladen. Pappa vil ha rom i konfekten. Det vil ikke jeg. Det liker jeg ikke. Jeg liker sjokolade. Også liker jeg taco. Jeg har ikke spist taco siden jeg var i Volda. Det er lenge siden. Jeg fikk pakke fra Volda i dag. Jeg har ikke hentet den enda. Jeg vet hva det er. Det er en bukse og en tunika. Jeg håper det er mer i pakken. Det hadde vært spennende. Jeg liker pakker. Pakker får jeg til jul. Jeg har vært snill i år. Derfor får jeg pakker. Jeg lurer på hva som er i pakkene. Jeg blir nok glad når jeg finner det ut. Jeg har kjøpt mange julegaver nå. Jeg håper de faller i smak. 

Anyway. Det er tyve dager til jul, og jeg har ingen julestemning enda. Skulle ha hatt det nå. Jeg har pyntet pepperkakehus, pakket inn gaver, sunget julesanger, tent lys. Jeg har gjort alt for å komme i den rette stemningen, men hva får jeg igjen for det? Ingen. Verdens. Ting. Joda, jeg koser meg når jeg utfører de forskjellige aktivitetene, men jeg vil ha den følelsen jeg hadde som barn. Gleden! Spenningen! Hvor har den blitt av? La jeg den igjen i 1999? Hva har skjedd med "jul med din glede og barnlige lyst"? Jeg ønsker den velkommen, men den kommer ikke inn. Frustrasjonen tar overhånd, jeg holder meg fast i bordet. Jeg skjelver, og plutselig begynner jeg å synge "På låven sitter nissen". Jeg kjenner en volsom følelse, en følelse av glede. Jeg gleder meg til jul. Jeg tenner julerøkelse, setter på en juleplate , lukker øynene og svaier rundt på gulvet med rolige bevegelser i takt med "Deilig er jorden". Jeg har igjenfunnet min barnlige glede. Jeg ler. Min trillende latter brer seg ut i rommet. "Haha-haha!". Hvilken fryd det er å glede seg. Jeg føler for å gå ut. Ut i snøen. Snøen er kald og myk. Jeg lager engler i snøen. "Haha-haha!" Det blir kaldt, jeg går inn. Jeg føler for å lage julegløgg. "Haha-haha!" Jeg koser meg. 

Ønsketenkning.

Ord til ettertanke:

Hvis Lincoln var i live i dag, ville han ha snudd seg i grava. (Gerald Ford)

En god nr.2

En god nummer to, det er det jeg er. Det fikk jeg bekreftet sist onsdag da jeg spurte sjefen min om hvem som fikk jobben jeg hadde søkt på. En god nummer to er et hån. Det høres kanskje positivt ut med et flott ord som god foran, men man er fortsatt nummer to. Det blir ikke skrevet om han som kom på andreplass i historiebøkene, det blir skrevet om han som vant. Så jeg tror jeg skal legge fra meg tanken om at oldebarna mine skal kunne lese om meg i Norges historie, bind V. 

Å være nummer to er det samme som å være en rest-person. Når alle er ferdige med å juble for nummer én, så kommer det et par høflige klapp til nummer to. Når nummer én har spist en flott 3 retters middag, må nummer to nøye seg med pizza Grandiosa (med ekstra ost vel og merke). Man har det kanskje ikke helt for j*vlig som nummer to, men man blir hele tiden minnet på at det kunne vært bedre. Man kunne vært nummer én, men man ble en god nummer to. Godt å få skrevet av seg litt arghet. Jeg har nå tatt av meg to'er-maska, og er på vei til å bli en éner (litt dypt, men who cares).

Ellers driver jeg på med storopprydning på garasjeloftet for å gjøre klart til årets julebord. Og her kan dere tro at det finnes mange gamle skatter. Har funnet en del historier som jeg har skrevet da jeg så vidt var skrivedyktig. Her kommer et eksempel: Bjarne var ute å gikk. Han møtte en bie. God dag, sa Bjarne til bia. Bia lurte på om Bjarne var farlig, så bia stakk Bjarne i rompa og lo. Bjarne ble sint og løp etter bia. Slutt. 

Har også funnet et brev som jeg har skrevet til mamma og pappa i 1994. Der står det "omsorg er viktigst" inni et hjerte. Tror det var forutbestemt at jeg skulle bli vernepleier. 

Sitter å kikker på diverse høgskoler for tiden og lurer på hva jeg skal søke på. Stor fare for at jeg hiver meg på administrasjon og ledelse i VOLDA. Hadde vært fantastisk å kunne bo ett år sammen med Helge og Preben. Masse dritprat og minst mulig fysisk aktivitet. Ha! Ka dåkker trur om det? Hmm?

Nei, nå er det røyketid (jada, skal slutte en gang over nyåret) og så natta. Er trøtt som ei strømpe. Ganske tørst også (årsak: har akkurat stappet i meg en pose med potetgull). Finnes det et ord for ikke å være tørst (og da tenker jeg ikke på det lite kreative utørst)? Det er juks å slenge på en u. 

Til slutt; ord til ettertanke:

Jeg har for lengst bestemt meg for ikke å forstå. Hvis jeg ønsker å forstå noe, begynner jeg straks å fordreie fakta, og jeg har bestemt meg for å bli stående ved fakta...

(Fjodor Dostojevskij)

Hoppe, sa gåsa. Danse, sa reven....

...så gjorde de begge deler! (kompromiss er tingen, altså)

Hadde en pussig tanke tidligere i dag da jeg var ute og gikk en tur. Av en eller grunn innbilte jeg meg at jeg fyller 30 år i 2007, men så kom jeg på at vi er i 2009 og at jeg ikke er 30 år. Det fikk meg til å tenke på hva jeg egentlig har oppnådd så langt i livet. Kom fram til at jeg har jo faktisk oppnådd en hel del, eller opplevd om du vil. Det er hele åtte år til jeg fyller tredve. Skjønner ikke hvorfor jeg fikk for meg at jeg plutselig har fyller 30 i 2007 som faktisk er to år siden. Hmm. 

Ellers er livet som vanlig. All work, no play. Kjenner jeg begynner å få Volda-abstinenser. Savner Preben og Helge. Ble veldig glad i dag da Preben sendte melding om jeg ble med på skøyter i dag, for da slo det meg at han er i byen. Glad nå, glad. Glær mæ te å sje dæ, Preben. 

Skal til London i desember. Hohohohoho! *klapper vilt* Ser fram til det. Bare slantre rundt i Londons julegater og komme i skikkelig julestemning. Ja, det er snart jul dere. Kan meddele at jeg snart er ferdig med julegavene. Hehehe. Bare litt småtteri igjen. Ser frem til å sitte å kose meg med en kopp kakao i det verste rushet og bare se på folk som haster rundt for bli ferdig til jul. Jeg var faktisk en av de som hastet rundt i fjor, og jeg har lært leksa mi nå. Lært. 

Begynner å bli syk. Det kan jo ikke være en vanlig forkjølelse, det MÅ bare være svineinfluensa. Det er jo ikke mulig å være "litt" dårlig i disse hysteriske tider. Sitter og vurderer om jeg skal ta vaksinen eller ikke. Tror ikke jeg blir og gjøre det, faktisk. I bunn og grunn er det jo en influensa det er snakk om, og jeg har aldri vurdert å vaksinere meg for influensa før. Så hvorfor nå? Ja visst er man bra redusert når man har influensa, men man har da overlevd. Ja, for et oppstyr dere. For et oppstyr. 

Over til noe annet. Jeg må si at det nye potetgullet til Sørland-chips er helt fantastisk. Det med havsalt i sorte poser. Mmmmmm! Himmelsk! Og så må jeg ikke glemme den gode gamle ostepoppen. Helt nydelig å spise ostepopp med gaffel. Slipper gris på fingrene, og man får tid til å kjenne skikkelig på smaken til hver enkel ostepopp. Ah, kan det bli bedre. JO! For det er lett å bli lei av å kun spise salt. Man trenger et motstykke, og hva er vel da bedre enn en fantastisk Freia Melkesjokolade. (Å, skjær mæ laus!) Vips, så har man en herlig stund foran seg! 

Til slutt noen velvalgte ord til ettertanke:

En skal gape lenge før det flyr en stekt due inn i munnen.

Latest news.

Siden sist har jeg blitt et seriøst, arbeidende menneske. 

Guess who's back, back again. Reidun's back, tell your friends.

Fryktelig lenge siden jeg har skrevet blogg nå. Shame on me. Sommerferien har passert, og jeg er nesten helt alene her i Kristiansund. Har for det meste jobba, hengt med hege, preben og evelyn. Hege og Preben er heldigvis ikke så langt unna, så de må nok belage seg på en hel del besøk fra meg det kommende året. Har også vært i bryllup på Finnsnes i sommer. Vakkert, virkelig vakkert.

Jeg kan skryte på meg at jeg har bada én gang i sommer, men var veldig lenge ute i vannet. Så man kan egentlig si at jeg har bada 4-5 ganger. 

Etter at Preben kunne fortelle at han har holdt seg røykfri i x antall dager, så slo konkurranseinnstinktet inn. Jeg har nå vært røykfri i åtte dager. Må si at det har nesten vært litt for lett, derfor er jeg nå plaget med tvangstanker av typen: "Hvis det er så lett å slutte og røyke, hvorfor slutte nå?" Har også begynt å glede meg til å legge meg, for når jeg drømmer så røyker jeg som ett svin. Fantastisk. 

Nå har jeg frihelg, og jeg vet da svarte hva jeg skal finne på. Blir for knapp tid til å dra til volda desverre. Hmpf! Skal i hvertfall svi av noen kroner etterpå. O'lykke!

Sitter og funderer på hva jeg skal gjøre til neste år. Vil studere mere! Så faren er stor for at jeg tar et årsstudium med drama eller noe språk. Har såååååå løøøøøst! 

Til slutt; ord til ettertanke:

 Glede er ikke moro. (Knut Hamsun)

Nå er snart en epoke over. Om tre dager er jeg ferdig utdannet vernepleier, og om 6 dager forlater jeg Harstad. Helt vanvittig hvor fort tiden har gått. Tre år, SMEKK, årene er borte!

Så nå koooooooser jeg meg med vasking av hybel. Har vaska vinduet 3 ganger nå, men ikke f... om det blir reint. På en annen side er det godt å få det bekreftet at jeg ikke er en kløpper på vasking. Det er flere ting som jeg er adskillig bedre på, sånn som å prate skit i x antall timer. Kløpper på det, kløpper. 

Var å så "Terminator" i går. Flirte så jeg grein flere ganger, makan til film. Jeg flirte ikke med filmen, jeg flirte av den! Hvor mange ganger kan en mann si "My name is John Connor" i en super-maskulin tone i løpet av to timer? Og hvor bra kan filmen være når Arnold- the one and only Terminator dukker opp i animert utgave, splitter naken? Og er det egentlig så tøft at fult av menn i uniform bruker to timer på å finne "the target"? Og dette er det beste med hele filmen: "My name is John Connor" møter tenåringsutgaven av sin far. Og tilsynelatende smart dame forelsker seg i en robot. Og nevnte robot ofrer "livet" sitt for "My name is John  Connor". Pluss superlur liten jente som nekter å snakke, og henger mye med "My name is John Connor" tenåringsfar, viser seg å være den glupeste av hele gjengen. 

Ja, det gikk veldig bra på den skriftlige delen av bacheloren. Nå er det bare muntlig igjen. Gruer meg noe så inni granskauen. Æsj, æsj, æsj! Prøver å være så positiv som det er mulig å være, men har funnet ut at katastrofetenkning passer bedre for meg. 

Dette skulle være en effektiv lesedag, men nei da. Først sitte foran tv'n og se samtidig se seg rundt i rommet, for deretter å lage meg kaffe, så røyk, så stirre rundt i rommet igjen. Etter en lang stund skjedde det noe. Jeg begynte å vaske. Og det har jeg gjort til nå. Skal prøve meg på vinduet igjen nå. Det har blitt et stort irriteringsmoment, så jeg tviler på at jeg får lest noe før jeg har fått bukt med det problemet (ekstremt dårlig unnskyldning for ikke å lese). 

Gleder meg egentlig til å komme hjem. Blir herlig å spise noe annet en knekkebrød og suppe. Også begynne å tjene penger, og selvfølgelig begynne å betale tilbake til Lånekassen. Blæh! 

Gleder meg selvfølgelig til å få litt varme i skrotten. Nord-Norge er ikke akkurat kjent for plussgradene sine, ihvertfall ikke i positiv forstand. 

Nå er det røykertid. Snakkast.

Let's talk about freedom

Jeg har fri-helg. Hadde egentlig lagt store planer om å drikke meg dritings i helga, men er så forbanna sliten at det er kvalmt. Vil referere til tidligere innlegg der jeg skrev "farvel liv". Bacheloren tar jammen meg kaka. Ikke noe ni til tre jobbing her i gården, det er mer snakk om ni til åtte. Hver dag, ingen helgefølelse. Det er bare å dra ræva si ned på skolen. Men denne helga har jeg fri. Fri til å gjøre hva? Ligge strøken på senga mens jeg zapper på tv'n, mens jeg prøver å samle energi til en ny hard uke. Jeg vil ikke ligge, jeg vil leve. Ja, det vil jeg.

Den spontane Hilde har forsvunnet. Det er nesten så jeg begynner å planlegge når jeg skal røyke eller gå på do. Og do-planlegging er nok ikke helt heldig, da det er kroppen som bestemmer når man har ett ærend på det lille rommet. Det kan ende i katastrofe, med mindre det er veeeeldig godt planlagt. 

Nok syt. Jeg har fått jobb, og er veldig fornøyd med det. Og når engasjementet mitt er gått ut vurderer jeg sterkt å reise til Namibia og drive frivillig arbeid der. (dette er ingen spøk)

Jeg kan ikke bli et rutine-menneske enda, selv om det ser dårlig ut nå. 

Ellers ser jeg fram til å ha en liten Oslo-weekend sammen med Hægø og Callje. Ser fram til. Noen skal til New York, noen til Oslo. Noen begge deler. 

Nå har min roomie invitert meg på gulrot-kake. Herlig. Ja, herlig. Velger som vanlig å avslutte dagens leksjon med noen ord til ettertanke:

"Det er ingen tvil i min sjel, ikke en eneste tvil i min sjel, om at vi kommer til å mislykkes". (George W. Bush)

morn, morn, morn, jeg heter Reidun! morn, morn, morn, hva heter du?

Hei sveis! 

Ja, nå er det uhorvelig lenge siden jeg har skrevet på bloggen. Så nå er det vel på tide å utlevere seg selv igjen til den nysgjerrige hærskare. Hva vil dere vite? Noe nytt, sier dere? Haha, da blir dere nok skuffa, for i Harstad skjer det ingenting for tiden. Høhøhøhø!

Uansett. Skal på jobbintervju i påska. Hvem hadde trodd at på en av de få stillingene jeg har søkt på, så viser det seg at jeg er en aktuell kandidat. Hmm. Får krysse det som kan krysses.

Så var det over til intime betroelser. Ja, jeg ser på Paradise Hotel når jeg har anledning. Der, nå har jeg sagt det. Jeg blir ufrivillig interessert i hva som skjer i det "fantastiske universet", og synes det er helt utrolig at det finnes så utrolig teite og overfladiske mennesker i dette landet. Og konseptet? Hva er nå egentlig konspetet? 

Som vanlig sirkler resten av livet mitt rundt bachelor-oppgaven. Takk og pris for at jeg tar påskeferie på tirsdag. Eller ferie kan det ikke kalles, det blir for det meste seriøs jobbing med (ja,du gjettet riktig) bachelor-oppgaven! Farvel, liv! 

Har forresten blitt A-menneske. Nå for tiden spretter jeg opplagt opp i 6-7 tiden på morgenen, og begynner å gjespe kraftig når klokka vipper over 22 på kvelden. Hva har skjedd? Jeg som vanligvis elsker å sitte oppe til sola står opp, for så å smile fornøyd for meg selv når jeg tenker på at nå står alle de andre opp. Jeg har blitt et sånt menneske som jeg har brukt å fnyse til når de har kommet med utsagn som: "Jeg liker å stå tidlig opp. Det er så kjekt å få med seg dagen." Jeg skjønner jo nå at jeg trenger en skikkelig livsstilendring. Eller trenger jeg egentlig det? Kanskje dette er mitt kall? Kanskje det er mitt kall å være A-menneske? Jeg lar det spørsmålet stå åpent inntil videre. 

Har forresten funnet ut at hvis min framtid som vernepleier går i vasken, skal jeg satse for fullt på å bli synkron-svømmer. Må bare ha noen å være synkron med. Alltid greit å ha en plan i bakhånd. 

Vil avslutte dette innlegget med en liten historie, som jeg håper gir grobunn til videre refleksjon:

Samen hadde tatt seg en tur på besøk til naboen. Han spurte: "Har du kald-kaffe?" "Ja, det vil æ påstå", svarte naboen. Samen: "Kan du varme han opp tell mæ?"

En hatt kan ha flere kanter..

Ja, så sitter jeg her med ansiktsmasken min da. Viktig å tilføre huden fuktighet. Viktig. Bachelor-dramaet er i gang, og det gjenspeiler seg på hybelen min. Jeg sier bare ett ord; KAOS. Tror min kjære mor hadde vært oppriktig skuffet over meg hvis hun hadde sett det. 

Før jeg går videre med min beretning, så vil jeg komme med et par strofer som kan synges med valgfri melodi:

Jeg er fyllesyk i dag! Hipp hurra! Hipp hurra!

Jeg er fyllesyk i dag! Hipp hurra! Hipp hurra!

Var, som du sikkert forstår, ute på livet i går. Var Urørt-konsert på stud.kroa i går, og det var sånn passe. Veien gikk fort videre etter konserten og alkoholinntaket ble større. Da jeg våkna alt for tidlig i morges var formen ganske så fin. Senere ut på dagen, da jeg plutselig husket antall enheter som ble inntatt, ble formen betraktelig verre. Kom også på at jeg snakka en del fransk i går. Ellers en ganske så festlig kveld. (Frontallapp-klapp)

Bachelorgruppa har vært på hyttetur denne uka. Stor suksess. Der gjorde vi alle obligatoriske hytte-ting slik som å spille spill, spise, drikke og gå på utedo. Vi jobbet også effektivt med bacheloren. I all effektiviteten kom vi også på navn på gruppa som ble "Frontalklappen". Merker at vi er på randen til å bli nerder. 

Også denne gangen vil jeg avslutte med noen velvalgte ord til ettertanke:

"Jeg vil at Brooklyn skal døpes kristent, men foreløpig vet jeg ikke hvilken religion." (David Beckham)

(Har forresten blitt hekta på "Flink" av deLillos.)

Har i den siste tiden blitt veldig ensporet, som vil si at jeg er i et konstant bachelor-modus. Har holdt på med forberedelser ekstremt lenge nå, og på tirsdag braker det løs. Herlig å tenke på at det er den siste skriftlige oppgaven jeg gjør (for denne gang). 

Så hva har man gjort det siste tiden? På grunn av konstant bachelor-modus driver jeg og innbiller meg at jeg ikke har et liv utenom, noe som jeg faktisk har hvis jeg tenker litt. (Hadde vært bedre å være i "konstant-gladløk-Sivert-modus" (veldig intern)) Jo, det viser seg at jeg er et sosialt vesen til tross for at jeg til tider nekter for det.

Ellers er jeg ekstremt skuffet over at "Twilight" ikke kommer ut på DVD før i slutten av april. Er vel bare jeg og en bønsj med fjortis-jenter som føler det sånn. Fjortis er heldigvis ingen alder, men en tilstand. 

Vil påskjønne Helge for at han ringte hele to ganger på et par dager sist helg. *klappe-klapp* Fikk fysisk vondt i sjalusi-muskelen da han fortalte at han skal til NYC til sommern igjen, men som det enestående mennesket jeg er så unner jeg han virkelig det. (enkelte ganger er jeg kvalmende uselvisk) *klappe-klapp for meg selv* 

Har akkurat ryddet i kaoset på hybeln. Rydding må til når man er skikkelig morgengretten og hiver klær i rundt seg fordi man ikke finner DEN genseren, som senere viser seg å være i skittentøyet. Æsj! Uansett, sitter å funderer på jeg skal ut i dag eller ei. Ender vel opp med å gå ut tenker jeg. Skal ærlig innrømme at jeg hater hele konseptet med å dusje og dalle seg opp kun for å se ut helt herja ut etter noen timer. Dette er et riuale jeg gjentar helg etter helg. 

Ellers vil jeg ønske mine medblogger en riktig god helg, og vil avslutte med et lite ordtak:

Fattig er den fugl som skiter i eget rede. (Færøysk ordtak)

Zsa zsa zsa...

Vil benytte de første setningene på å tilgi Helge for at hun ikke ringte for to uker siden. Jeg aksepterer det, men jeg tolererer det ikke. Nei da, det er greit. Helge har hatt mye å gjøre i det siste og det kan jeg tolerere, men ikke akseptere. Okey, okey, jeg skal gi meg. Hoho! Vi snakkes til helga, Helge. ;-)

Så hva har skjedd siden sist? Fint lite. Vips, så var motivasjonen for å skrive på bloggen forduftet!

Talast!

Knall og fall

I morges hadde jeg årets første fall. Trøtt og grinete som jeg er på morgenen, krøket jeg med ned til skolen. Det små-snødde litt, og jeg synes at det var pent ute med det hvite teppet som atter en gang har bredd seg over Harstad. Da jeg var på tur til å krysse gata skjedde det. Hilde sklir noe inni granskauen på den bedragerske isen som har gjemt seg under snøen. Jeg ligger i luften og veiver med armene for å avverge et katastrofe-fall. På grunn av dette lander jeg først på én fot og vikler alt fra hofte og ned til lille-tåa, før jeg deiser nedi bakken med ræva. Nå er kneet mitt på en størrelse med en volleyball (overdrivelser må til), og jeg er sur. 

Har tilbrakt de siste dagene på Sandstrand siden mamma har vært her oppe. Den sunne linje har blitt brutt flere ganger på grunn av diverse bursdager og morsdag. Tante har lovt å lage salat til meg neste gang jeg kommer. Takk tante, takk! 

Snart skal jeg og Miriam i svømmehallen til tross for sterke smerter (liker å være dramatisk). Miriam skal trimme, jeg skal fjerne fettet. 

Ellers er det drama, drama, drama oppe i Harstad. Blir drittlei, har lyst til å melde meg ut av alt sammen. Men det er ikke så greit når man blir plassert mellom barken og veden om man vil eller ei. Som min kjære mamma sa nylig: "Du skal begynne å ta mer hensyn til deg selv Hilde, min datter."(ikke helt ordrett, men henviser til parantesen om overdrivelser) Og det er nettopp det jeg skal gjøre. Hvis jeg plutselig får lyst til å traske i skogen i 48 timer i strekk, så gjør jeg det. Hvis jeg vil tilbringe hele dagen stående foran steikovnen, så gjør jeg det. Og hvis jeg vil spise r. k. krem (<-- til ære for Hege og Camilla) resten av året, så gjør jeg det. 

Som den badenymfen jeg er, så kjenner jeg nå at vannet kaller på meg.

Punktum finale! 

MaxiYatzy, ikke yatzy

Som flere av mine bekjente bloggere er jeg også bitt av yatzy-basilllen. Eneste forskjellen er at jeg ble bitt for vel to år siden. Det hele startet med at min kjære tante Ruth spurte forsiktig om vi skulle spille, og da var det gjort. Etter denne episoden har mine helgebesøk hos onkel og tante bestått av kaffe, røyk, yatzy, kaffe, røyk, yatzy, eting, kaffe, røyk, yatzy (sånn går dagene). Noen ganger er vi snille med oss selv og unner oss noen minutter med tv. Av og til drar vi på bensinstasjonen for å kjøpe skrapelodd. Vi skraper loddene inne på "rommet" slik at onkel ikke skal se det. (Er det noen som vil påstå at jeg har en form for spillegalskap?) 

I det siste har jeg og tante klart å vri yatzy over til noe perverst. En populær frase er: "NEI, nå har jeg nødt til å få meg noe....... Treere, mener jeg, treere!" Vi har også begynt med å rope ut når vi f.eks får to par i en høy, monoton stemme (alltid samstemt). "Toooo paaar!" Noen ganger føler vi for å fortelle naboene hva vi får, så da skriker vi gjerne ut: "Feeeeem liiiikee!" (Stakkars, stakkars onkel.. Tror han bare gleder seg til jeg skal dra tilbake til Harstad slik at han får fred i huset.)

Og hvis du tror vi spiller vanlig yatzy tar du feil. Vi spiller MAXIyatzy! Vanlig yatzy er so last year. Personlig rekord er 594 poeng tilsammen. Prøv å slå den.

Ellers har det vært en trivelig helg. Alltid godt å være sammen med slekta.  Sandstrand (idyllisk sted der mine slektninger bor) er preget av ro og harmoni der man kan finne seg sjæl. 

Etter hvert besøk kan jeg bekrefte at jeg er en forbanna tulling som simpelthen elsker yatzy, røyk og kaffe, og tilstadighet kommer med diverse utbrudd.

Nå har jeg kommet til hybelen igjen, men skal tilbake til Sandstrand igjen på tirsdag. Mamma kommer nordover i morgen, så det blir stas.

I morgen skal jeg hente brillene mine. er skråsikker på at intelligensen vil ta fullstendig overhånd med en gang de kommer på. Vi snakkast kjere kjerkfolk!

Skjelving i nakke og alkohyler.

Nå sitter jeg her i tåka og prøver å skrive noen kloke ord. Har akkurat vært hos Miriam og fått massasje. Måtte ta en tur på grunn av skjelving i nakken, ja faktisk, skjelving. Viste seg at jeg er stiv som en stokk i ryggen og har x antall muskelknuter. Herlig, rett og slett herlig. 

Helgen har bestått i sosialt samvær med og uten alkohol. Lørdagen startet vakkert. Jeg og Silje gikk på formiddags-kino for å se Twilight for andre gang. Som balsam for sjelen. Etterpå gikk vi og spiste oss stapp mett på en av Harstads spisesteder. Så bar det hjem for å ikke gjøre en dritt. Etter hvert slo deg meg for andre gang at det tross alt var lørdag, og at det var et vors som ventet meg. Som vanlig kom jeg dit mye senere enn de andre, og måtte bare hive meg rundt for å prøve og holde følge med de andre. Så ble det foreslått at vi skulle ta en drikkelek, "Waterfall". Fantastisk ondskapsfull lek. Jeg trakk et kort slik at jeg fikk finne på en ny regel, hehe, og fikk alle til å si at "Hilde er pen" hver gang de skulle drikke. Alle ble selvfølgelig drita, så vi sjangla oss ned til Studentkroa for å fylle på med mer alkohol. Deretter bar det bort til Grand Bar, der jeg benyttet anledningen til å bruke løstennene jeg fikk til jul. Meget nyttig for å skremme bort eventuelle beilere. Bare synd at tennene falt ut hver gang jeg prøvde å snakke. Resten av natta er litt uklar.  

Søndag gikk med til å være kronisk trøtt. Fikk akutt lyst på Grandiosa, så jeg gikk gledelig bort til Joker. Angra etterpå. Viser seg at fyllesyke blir mer fremtredende ved fysisk aktivitet.

I dag hadde vi framlegg (populært kalt seminar) på skolen. Gikk helt greit, men jeg er sikker på at jeg så ut som et nervevrak på grunn av skjelvinga i nakken. 

Nå føler jeg meg passe mør-banka etter massasjen, så jeg tar kveld.

Etterlysning og eting.

Har gitt opp å prøve å snu døgnet tilbake igjen. Er ikke vits. I går kveld da jeg la meg tidlig ble jeg liggende å høre på to katter som sloss. Endte med at jeg stod opp igjen for så å glane på tv. Hvem hadde trodd at det går så mye bra på fjernsynet mitt på natta? Da jeg skulle ut å ta dagens første røyk kunne jeg med mine skarpe øyne se at det var masse blodspor i snøen. Det har tydelig gått hardt for seg i natt.

I går var jeg på besøk hos Anita. Der var det fullt kaos som vanlig. En baby var syk, og det endte med å dra til legevakta. I løpet av tiden jeg var hos Anita hadde jeg gått tom for strøm på mobilen, så da jeg endelig fikk tak i lader så kunne jeg se at en hel del hadde etterlyst meg. Ups. Skulle kanskje ha tatt meg tid til å svare på noen meldinger da jeg hadde strøm. 

Da jeg hadde kommet meg hjem, hadde jeg, Silje, Elin og Rosa NM i taco-eting. Å ja da, det gikk hardt for seg. Maten ble konsumert mens vi så Gossip Girl, derfor ble det ikke vekslet ett kløyva ord ved bordet (hvis man ser bort i fra typen: "send meg..."). Etterpå hadde jeg mest lyst til å kaste folk på dør, kun før å legge meg på senga i fosterstilling. Har ikke vært så mett på lenge. 

Og hvis noen lurte på om tarm-rensen funker, så ja, den gjør det.

Så var helgen over. Kan ikke si at jeg har lagt merke til det, siden vi har fri til fredag. Har etter lørdagens fyllekule prestert å snu døgnet fullstendig. Lørdagens fyllekule ja.. Satt på vors nede hos Robin sammen med enormt mange mennesker jeg aldri har sett før, og det er godt gjort her i Harstad. Sjangla oss ut på byen etterhvert, og det ble skoy. Rosa klarte nok en gang å overtale meg til å ta samboca-shots. Forbanna unge. Ellers gikk natta med til å være beruset. Kom hjem en gang i halv fem-fem tiden. 

Søndagen bestod i å stå opp for så å legge seg igjen. Dette gjentok seg x antall ganger. 

Den sunne linje er enda ikke brutt. Men jeg føler at det ikke går fort nok, så derfor investerte jeg i noe som heter "30 days" på helsekosten i dag. Hvis jeg bruker den skal jeg kunne miste en hel masse magefett (hurra!) og gå ned 1-2 størrelser (dobbelt hurra!). Dama på helsekosten klarte selvfølgelig å prakke på meg noen pellere som skal rense tarmene samtidig som man går på "30 days". Stiller meg litt skeptisk til det, men er kanskje verd et forsøk. 

Aner ikke hva jeg skal finne på i dagene framover. Jeg som vanligvis elsker å ha fri for så å fylle dagene med meningsløse aktiviteter som gir meg glede. Forslag mottas med takk. Nå begynner militærkarene å komme til byen, og det er masse pænt å se på. (grunnet stor militærøvelse) Og de blir her leeenge. Årets store begivenhet for damene i Harstad, og noen menn. ;) 

Den sunne linje, kino og sosialt samvær

Det er nå den 6. dagen i mitt nye og sunne liv. Og det har gått overraskende bra. Har ikke falt for fristelser en eneste gang. Kan faktisk meddele at jeg har vært i fysisk aktivitet hver dag. Tenk, hver dag. Er ekstremt stolt. 

De siste dagene har bestått i sosialt samvær med ymse mennesker. Var på kino i går og så Twilight. En av de bedre filmene jeg har sett den siste tiden, og et stort pluss at det var med maaange vakre mennesker. Tror jeg kunne ha blitt forelsket i en vampyr a la Twilight. Tidligere i uken så jeg Død Snø. Ble bare med siden den så og si har fått en kult-status her i Nord-Norge. Jau da, en del gode kommentarer, men har man sett en zombie-film har man sett alle. Og det at jeg ikke var overbegeistret, det ville ikke nordlendingene høre snakk om (så de valgte å ignorere meg). Snurt.

Fikk min fantastiske nye mobil i posten i går, så nå er vel livet så og si komplett. Noen mangler gjenstår, men det kommer med tiden. I kveld er det hæla i taket, og smurf i veggen, som de sier. Blir stas. Nesten som å få hedersprisen i en eller annen idrett. Det er jo stas det og. Ja, jeg liker å sammenligne meg selv med atleter, selv om jeg er den rake motsetning. 

Nå skal jeg prøve å samle krefter til å rydde litt i kaoset på min lille hybel. Ender vel opp med å se på en mindre bra serie på fjernsynet istedet. 

Fysisk fostring

Til deg som trodde jeg ikke kom til å gjennomføre treninga i dag, du tok feil. Jeg troppet opp tidlig, kun for å stå og vente i en evighet på Elin (bussen var forsinka, kan godta den). Da vi endelig ankom treningssenteret måtte jeg punge ut en femti-lapp på grunn av at jeg har mista det forrige medlemsbeviset. Æsj. 

Men nå kommer vi til det artige, det viser seg faktisk at jeg ikke er i så steike dårlig form som jeg trodde. Skal ærlig innrømme at det var et par ganger at jeg hadde mest lyst til å storme ut av treningssenteret for så å løpe bort på Sparkjøp og kjøpe en sjokolade. Heldigvis klarte jeg å unngå det. Jeg fullførte treninga, og har siden vært sporty og uforskammet.

Som kjent blir man litt sliten etter trening, så jeg gikk hjem etterpå. Der satte jeg meg godt til rette foran Mac'en for å sitte å teste meg selv på start.no, men ikke før jeg hadde fått begynt ble jeg påmint om at det var 5 minutter til jeg skulle møte Miriam. Så det ble som i går, det var bare å hive på seg jakka igjen og komme seg ut igjen. Jeg, Miriam og Marius gikk å handla litt på Rimi før vi gikk hjem til Miriam (som er et godt stykke) for å lage hjemmelaga pizza. Godt ja. 

Klarte for en gangs skyld å komme meg hjem til anstendig tid i dag (stolt). I morgen er det forelesning om tverrkulturell kommunikasjon. Har ingen forventninger til det, slik som en flittig student skal ha. Nå er det sløving foran TVn for alle penga. 

Så var vi i gang..

Etter mye mas fra Hege har jeg endelig begynt å blogge. "Jeg savner at du blogger", sa Hege for knappe 6 timer siden. Dagen i dag starta heller dårlig. Våkna litt over 12 med en dundrende hodepine (kanskje ikke så rart når man har sovet i 12 timer). Humøret steg betraktelig da jeg tittet på telefonen og så meldingen fra Elin. Derfor bar det av sted ned til Harstad sentrum (populært kalt Auperlia) for å deretter tilbringe 4 timer på kafé sammen med Elin. Stas! 

Kan forresten meddele at jeg har begynt på den sunne linje, og nei- det er ikke et nyttårsforsett. Eller kanskje det er det, har bare utsatt det i ca. 6 år, om ikke mer. Tenke, tenke.. Tilbake til min innholdsrike dag. Trasket meg hjem i et helsikes snøvær etterhvert, bare for å snu i døren. Herlig. Så gikk turen ned til Robin for å snakke litt fagprat, og for å se de frustrerte fruene. Klarte først å knøvle meg hjem når klokka hadde passert godt over midnatt. Flaks at man har fri i morgen. 

Skal faktisk trene i morgen. Ja, du hørte rett. Trene. Skal bli spennende å se hvordan det går. Men nå er det natta!